Tag Archives: Kollutholen

Åpent skoglandskap i "Lille Femundsmarka" i Folldal.

Sledetur rundt «Lille Femundsmarka»

Jeg har tidligere her på bloggen skrevet om det jeg kaller «Lille Femundmarka»: «Jeg har funnet mitt område, som jeg i mitt stille sinn kaller «Lille Femundsmarka». Navnet kom naturlig ettersom området har mange av Femundsmarkas karakteristika, med mye gammal furuskog og småkupert, skrinn skogsbunn.» Videoen øverst viser litt av det Femundsaktige landskapet sett fra hundesleden. Turen går rundt Kollutholen og innover Mjovassdalen til Bjønntjønna og Tangsetra, deretter opp Tverrbekkdalen til høgfjellet, ned til Døltjønna og ned igjen Såtålia til Grimsdalen og Folldal. Rundturen er…

Read More »

Hundespann i november

Mens vi venter på vinteren

Alt er slik det pleier å være. Seint på høsten kommer det et lite snøfall, nesten nok til at bakken blir kvit, men altfor lite til å kunne kalle det «sledeføre». Folldal har allerede rukket å bli nevnt på nyhetene med høstens første kulderekord: 15 minusgrader, kaldeste stedet i landet. Men snøen, den djupe, tørre puddersnøen, lar vente på seg, akkurat slik den pleier. For en hundekjører er det å måtte vente på sledeføret en alvorlig tålmodighetsprøve. Til slutt må man bare dra sleden ut…

Read More »

En synkende skute som en gang var i bruk som fiskebåt.

«Lille Femundsmarka»

Alle mennesker burde ha gleden av å betrakte et naturområde som «sitt eget». Å føle tilhørighet til en skogteig, eller et tjern, en liten fjelltopp, ei elvestrekning, eller kanskje bare et spesielt tre, gir en form for glede som man ikke får ved å dra på et hastig besøk til fremmede skoger og fjell langt borte. Vi lever i ei tid der de fjerneste blåner er bare en skarve flyreise unna. For mange er det like naturlig å dra på en organisert trekkingekspedisjon til Himalaya…

Read More »

Øistein Sommerfeldt

Mer om Bjønnbua

Etter at jeg skrev forrige innlegg (Et musikalsk sledespor) har jeg hatt kontakt med Torstein Sommerfeldt, sønnen til komponisten Øistein Sommerfeldt, som fikk bygd Øisteinbua i sørsida på Kollutholen i 1944-45. Han har sendt meg både epost og brev med nærmere informasjon om historien bak bua. Torstein Sommerfeldt bruker forøvrig konsekvent navnet Bjønnbua på «utløa fra Sandom», som han kaller den, og dermed er det naturlig for meg også å endre navnebruken, fra Øisteinbua til Bjønnbua. I eposten skriver han blant annet: Som avslutning på…

Read More »

Kollutholen-løype

Et musikalsk sledespor

På sørsida av favorittfjellet mitt, Kollutholen, ligger det ei lita tømmerkoie. Den er ikke helt lett å finne hvis man kommer vandrende fra vest eller øst, skogen er tett og landskapet uten gode orienteringspunkter. Som regel har jeg kommet over toppen på Kollutholen, og flere ganger har jeg rett og slett gitt opp å finne den vesle koia. Den har det med å gjemme seg bort, som om den aller helst vil stå der for seg sjøl og bare bli besøkt av folk som har…

Read More »

Påskestemning før jul.

Påskestemning på Kollutholen før jul

Vinterens kaldeste dag i Folldal så langt: Termometeret på «Vestfronten» viste 23 minus seint på ettermiddagen da vi kom hjem fra 3-mils turen over og rundt Kollutholen, og i skrivende stund har kvikksølvet krøpet ned til 27 minus. Men i følge yr.no skal det snu utpå natta og langsomt krype oppover igjen. På toppen av Kollutholen (1000moh) var det rene påskestemningen med sol og vidåpen blå himmel tidligere i dag. Fortsatt i minste laget med snø, særlig der vinden har fått tak – men det…

Read More »

Hundeparkering ved koia.

Koietur med slede

Endelig fikk jeg kjørt opp til koia med slede! Jeg har vært spent på hvordan det ville bli å sno seg opp lange bratte bakker og gjennom tettvokst skog og over humpete myrer med lite snø som enda ikke har satt seg. Det gikk greit i dag takket være en halvmeter puddersnø som bremset kraftig med skutermatta hengende på slep. Men jeg tror jeg venter til etter neste snøfall før jeg prøver en ny tur – det ble vel heftig terreng, og jeg ble etterhvert…

Read More »

Koiebyggeren med et praktfullt torvflak i hendene.

Torvlegging på koietaket

I dag har koia fått torvtak, et praktfullt dekke av naturtorv i to lag. Først et lag som er lagt opp-ned og på toppen et lag med en fin blanding av lyng, lav og mose, alt sammen naturligvis henta fra nærmeste nabolag. For å unngå at takkonstruksjonen skal råtne ligger det en lag med knotteplast som sørger for at all fuktigheten bli drenert. Nå gjenstår det å gjøre ferdig forblendingsmuren av naturstein og «pynte» litt rundt veggene utvendig. Så skal det legges et enkelt golv…

Read More »

"... en født bærer, en pram gjennem skogene, å det var som han elsket sitt kald å gå meget og bære meget, som om det ikke å ha en bør på ryggen var en lat tilværelse som ikke var noget for ham..."

Guttedrøm om gulv, vegger og tak

Jeg har lenge hatt en drøm. Den er ikke veldig stor og mystisk; ca. 6 kvadratmeter – 3×2 meter, og halvannen meter høy. Ei lita koie, eller jordgamme, eller bare en simpel gapahuk, hvem vet, på et fint sted i skogen, med utsikt utover ei langstrakt myr. Nå tror jeg faktisk at jeg har funnet stedet, og har så smått begynt å arbeide med saken, med grunneierens tillatelse. Det er unektelig en god følelse å føle seg pittelitt i slekt med Isak Sellanrå: «Manden kommer…

Read More »

Truger er et alternativ når føret ikke innbyr til verken skigåing eller sledekjøring.

Trugetur i vårskogen

Snøen er i full oppløsning nede i selve dalføret, men de ivrigste har fortsatt brukbare sledeforhold i høgfjellet. Men nå i helga fristet det mer å farte litt rundt i nærområdet for å inspisere vårens frammarsj. Jeg er så heldig å bo ved foten av Kollutholen, en nokså uanseelig åstopp mellom Grimsdalen og Folldal. Kollutholen rager bare noen få hundre meter over dalbunnen, og hele åsen strekker seg ei mil fra vest mot øst, og er noen få kilometer bred. Men jeg har lært å…

Read More »