Mitt liv som vagabond
Det er april 2016 og ganske nøyaktig ett år siden jeg tok avgjørelsen om å selge huset i Folldal. Det har vært et innholdsrikt år, for å si det mildt.
Tag Archives: rikdom
Den enkle boligen
Etter at jeg la ut innlegget om båtplanene mine for et par dager siden har jeg fått noe å tenke på. Responsen har forundret meg, både antall «likes» på Facebook og kommentarene jeg har mottatt på andre måter. Da jeg trykket på publiserknappen forventet jeg i grunnen det aller meste, fra hyggelige, velmente tilbakemeldinger – og helt over til sarkastiske og spydige kommentarer. De siste har helt uteblitt. Til gjengjeld har de hyggelige «lykke til» meldingene haglet inn. Ikke en eneste en har spurt meg…
Runde hus og tromme-meditasjon
I helga hadde jeg gleden av å besøke Gaia Sommerfestival på Alvdal som journalist for regionavisa Østlendingen. Jeg tilstår at jeg hadde magen full av motforestillinger på forhånd – jeg har noen innebygde reflekser mot alt som smaker av religiøs sekterisme og romantiske drømmerier om at verden kan reddes bare man drikker litt mer grønn urtete og spiser litt mer økologiske grønnsaker. Men så må jeg skynde meg å si at jeg faktisk ble positiv overrasket. Noe av det første jeg så var et halvfullt…
Blåbærbakken
Sist søndag kom jeg gående ned ei fjellside jeg aldri har vært i før. Ikke mange andre eller tror jeg, kanskje bare en og annen jeger år om annet. Nede i skogbrynet satte jeg kursen ned gjennom ei åpen glenne i skogen. Brått oppdaget jeg at jeg skrævet over hele tuer som bugnet av blåbær og bjørnebær, hist og her også en og annen tyttebær. Jeg plukket et par never fulle og slafset i meg med grådig appetitt, og bestemte meg for at dette stedet…
Et sted for langsomhet
De som har fulgt denne bloggen en stund har neppe unngått å legge merke til at jeg har en fascinasjon for små bygninger i skog og fjell. Jeg har satt opp et par små krypinn sjøl, og har snoket opp en hel haug buer av ymse slag i den nærmeste villmarka rundt stedet der jeg bor i Folldal, noen av dem på bortgjemte steder der det går år og dag mellom hver gang en jeger eller sauegjeter vandrer forbi. Jeg vet ikke om Folldal er…
Dick Proenneke i bokformat
Richard ‘Dick’ Proenneke har for nordamerikanerne litt av den samme legendestatusen som «Anna i ødemarken» har for nordmenn. Jeg har omtalt Proenneke på denne bloggen tidligere. og det er noe med denne sjarmerende historien om eremitten i villmarka som aldri slutter å fasinere meg. Nå har jeg nettopp lest boka «One Man’s Wilderness», som ble utgitt første gang i 1973 av Sam Keith. Boka er i sin helhet basert på Proennekes egne dagboksnotater, og tilfører både flere detaljer og mer dybde til fortellingen som kommer…
Et lite krypinn i skogen
Jeg har en forkjærlighet for små buer og koier – og en tilsvarende manglende forståelse for at andre velger å bygge gigantomane hyttepalasser når de skal skape seg et fristed utafor urbaniteten. Jeg forelsker meg fort i et vindskeivt og primitivt krypinn som går helt i ett med omgivelsene, og kanskje aller mest når jeg tilfeldigvis snubler over et jeg ikke visste om – eller motsatt; når jeg omsider finner fram til det bortgjemte skjulet etter å gått langt og lett lenge. Et godt eksempel…
Å leve uten penger
Kan man være lykkelig uten eiendeler? Er det mulig å leve uten penger? 68 år gamle Heidemarie Schwermer fra Tryskland har klart seg uten penger i 14 år. En dag sa hun opp leiligheten sin og ga vekk alle sine eiendeler for å prøve en helt ny tilværelse basert på å bytte tjenester – totalt uten bruk av penger. Mens noen blir sinte og kaller henne en snylter og parasitt, mener andre at hun går foran som et godt eksempel og lar seg inspirere og…
Vinterens første skitur
Da kan jeg røpe at jeg i kveld, altså etter mørkets frembrudd, som man sier, innledet vintersesongen med en skitur. Anledningen var selvfølgelig at det på formiddagen i dag datt ned anslagsvis fem centimeter snø, slik at betingelsene for en første testtur lå vel til rette. Turen gikk sydover, la meg vagt antyde i retning Rondane, med start fra husets inngangsdør, over plena, mellom de to uthusene og ned den slake hellingen mot hogstplassen til nabobonden, rundt Storfurua og tilbake igjen til utgangspunktet, altså husets…
Beretningen om et varslet sammenbrudd
Hvor lenge kan vi opprettholde et samfunnssystem hvor 0,01 prosent av befolkningen stikker av med hele gevinsten? Og hvorfor skal man gi redningspakker for å opprettholde dette systemet? Jeg skjønner ikke noe av dette. Uttalelsen ovenfor kom fra storinvestor og børsspekulant Øystein Stray Spetalen i fjor sommer og sto på trykk i Dagens Næringsliv. Uttalelsen er også gjengitt i boka «Sammenbruddet» som kom ut tidligere i høst, forfattet av Pål Steigan. Det famøse hjertesukket til Spetalen vitner om at tilliten til at kapitalistismen som bærekraftig…