Den fisketomme elva

Hver eneste dag passerer jeg flere ganger over elva Folla, som renner gjennom Folldalen. Den 8 mil lange elva har sine kilder på Dovrefjell og munner ut i Glomma på Alvdal.

Folla ser ut som ei helt vanlig småelv der den kroker seg ned gjennom dalføret, vannet ser klart og fint ut, og burde innby til både ørretfiske og friske svømmeturer.

Men noe er riv ruskende galt. Elva er alldeles livløs. All bunnflora er utryddet, og det finnes ikke fisk i vatnet. Folla er ei stein død elv, som ligger der og vitner om industriell galskap og politisk ansvarsfraskrivelse.

For ordens skyld: Her snakker vi ikke om et relativt ubetydelig, lokalt miljøproblem. Utslippene i Folldal har blitt kalt Norges mest alvorlige langvarige utslipp av tungmetaller. Det er enorme mengder som renner uhindret ut i naturen.

Hver eneste gang jeg kjører over elva blir jeg minnet om naturtragedien. I løpet av de åra jeg har vært journalist i Folldal har jeg skrevet mange avisartikler om elendigheten, om mengdene av kobber, sink og jern som renner ut i elva, om ekspertenes krangling om valg av mulige rensemetoder, om lokalpolitikernes bønn om hjelp fra sentrale myndigheter – og om sentrale politikere som gang på gang løper fra ansvaret for å gjøre noe med skandalen.

I dag har jeg en reportasje på trykk i avisa Østlendingen om Erling Folkvord fra partiet Rødt i Hedmark, som krever at miljøvernministeren må gripe inn for å stanse den skandaløse forurensingen.

Intervjuet kan du lese HER.

Kilden til problemet, bokstavelig talt, er de gamle deponiene av kassert malm fra gruvedrifta i Folldal. Når snøsmeltinga begynner og sommerregnet øser ned fraktes store mengder tungmetaller ut i elva. Det farlige metallet dreper alt liv i vannet i en lengde av en mil nedover. Konsekvensene videre nedover mot samløpet med Glomma er vanskelig å påvise, men utslippet må antas å virke inn på vannkvaliteten også nedenfor den fisketomme strekningen.

For 20 år siden krevde ildsjeler i Naturvernforbundet i Folldal at myndighetene måtte gripe inn og stanse utslippet. Ansvarsforholdet er klarlagt: Nærings- og handelsdepartementet eier problemet – men ministeren er avhengig av råd og dåd fra fagfolk i andre departementer for at noe skal bli gjort. Men årene går uten annet resultat enn endeløse mengder av svada og tomprat. Teknokratene krangler seg i mellom og venter på ny teknologi, og politikerne toer sine hender og håper at skandalen ikke skal bli for plagsom i deres egen regjeringsperiode.

Da jeg intervjuet Erling Folkvord i går satte han den lokale skandalen i Folldal inn i et nasjonalt perspektiv:

– En lignende forurensning av Akerselva i Oslo ville aldri blitt akseptert. Da ville Aftenposten, Dagsavisen og TV2 vært på pletten med en gang og laget oppslagssaker. Og miljøvernministeren ville havnet i gapestokken hvis han ikke straks ryddet opp.

– Problemet i Folldal er at regjeringspolitikerne unnlater å ta ansvar. De skyver foran seg et embetsverk som bare oppholder lokalbefolkningen med snakk.

Folkvord går langt i å anbefale lokalbefolkningen å starte en lokal aksjon for å «gjøre helvete hett» for de sentrale makpersonene i dette spillet. Men folldølene er et tålmodig folkeferd som ikke byr opp til strid med øvrigheten ved første korsveg.

Mens ingen ting skjer fortsetter elvevannet sin langsomme reise nedover dalen. Den døde elva sjøl er taus. Det er døden sjøl jeg ser, når jeg krysser brua over til sivilisasjonen. Tankene går videre til enda større tragedier. Oljesandutvinningen i Canada. Framtidig oljeboring i Lofoten og Barentshavet. Beretningene om menneskelig grådighet og politisk dårskap er uten ende.

Når skal vi innse at naturen en dag vil slå tilbake med grusom kraft mot vår stupide mangel på klokskap?

Ett paradoks i denne saken er at myndighetene har øst ut titalls millioner kroner på oppretting av meningsløse «nasjonalparker» i regionen. Tre fjerdedeler av Folldal kommune har en eller annen form for vernestatus, og kommunen er omgitt av hele fire nasjonalparker. Kostbare og tungdrevne byråkratiske påfunn som ikke bidrar til miljøstatusen på annen måte enn å gi økt masseturisme i sårbare områder – og skape praktisk problemer for lokalbefolkningen.

•••

Les også 100 tonn olivin dumpet i Folla.