Åpent brev til Finnmarksløpet

I dag hadde VG et intervju med Marit Holm, tidligere sjefsveterinær for Finnmarksløpet, med tilsvar fra Robert Sørlie:

Sledehundkjøring er en flott sport, men den må utføres på hundenes premisser. Regelverket i dag åpner for det jeg vil kalle organisert dyreplageri. Enkelte av kjørerne gambler rett og slett med hundenes liv og helse i sin iver etter å komme raskest mulig i mål. (Marit Holm til VG)

Saken inspirerte meg til å skrive et åpent brev til Finnmarksløpet:

I likhet med mange andre har jeg i dag lest intervjuet med Marit Holm i VG. Jeg støtter argumentene hennes for regelendringer som kan bidra til at flere hunder fullfører løpet (men jeg er skeptisk til de forslagene hun lanserer – se nedenfor) Jeg synes vi ser altfor mange veldig slitne, syke og skadde hunder i de to lengste løpene i Norge, særlig sammenlignet med Yukon Quest og Iditarod. Brytprosenten i 2012 var skandaløst høy.

Og enda mer bekymret er jeg for at hele sporten kommer i vanry som følge av negative medieoppslag i åra som kommer hvis ikke kjørerne og arrangørene sjøl tar affære og kommer opp med konstruktive forslag for å redusere frafallet underveis, særlig i det lange Finnmarksløpet.

Jeg har også lyst å legge til at jeg, som journalist gjennom 30 år, mener at media har vært altfor velvillige og lite kritiske til utviklingen i langdistansesporten. Aller verst er kanskje NRK med sine ensidige eventyrfortellinger fra Finnmarksløpet.

Samtidig vil jeg poengtere at jeg synes det er for mye fokus på de tross alt få hundene som dør i de lange løpene. Jeg mener hovedproblemet for dagens langdistanse hundekjøring IKKE er dødsfallene, men at altfor mange hunder blir altfor slitne og syke. Såvidt jeg har forstått er det ikke påvist noen direkte sammenheng mellom måten løpene kjøres på og antall dødsfall. Men, at det er en sammenheng mellom antall syke/slitne/skadde hunder og løpsdisponeringen til kjørerne er det neppe noen grunn til å tvile på.

Diskusjonen om obligatoriske og taktiske hviletider har rast i alle år jeg har deltatt i og fulgt langdistansesporten. Personlig tror jeg IKKE at mer obligatorisk hvile er vegen å gå, av følgende grunner: 1) Jeg tror det vil føre til mer brutal kjøring mellom de obligatoriske hvilene 2) Det vil forandre karakteren til løpet på en måte som som gjør at forslaget neppe vil få tilslutning av de sterke personlighetene som styrer utviklingen (mer etappepreg).

Derimot har jeg gjentatte ganger prøvd å argumentere for et annet radikalt forslag: å øke kravet til hvor mange hunder som må fullføre på hvert spann, fra 6 til feks. 7 eller 8 hunder. Pluss evt tidsstraff for hver hund som må settes ut. Jeg føler meg nokså sikker på at dette vil tvinge kjørerne til å tenke mer strategisk og kjøre mer hensynsfullt – og særlig blant kjørerne i det midtre og lavere skiktet der brytprosenten og sykdomsfrekvensen er høyest. Ett av problemene nå er at altfor mange prøver å kopiere kjøreskjemaene til de beste, de kjører på så lenge det går, uten å ta nok hensyn til egne ferdigheter og hundene de har foran sleden. Hvis dette resonnementet er riktig, så er det altså kjørerne som svikter, og ikke løpsarrangøren.

Standard motargument jeg blir møtt med hver gang jeg har lansert forslaget om strengere krav til antall hunder som må fullføre er at kjørerne vil ta større risiko i fht å presse slitne/skadde hunder til å bli med videre. Men jeg tror dette er et dårlig argument – alle som har kjørt løp vet hvor risikabelt det er å ta med hunder som med stor sannsynlighet vil havne i sleden på en lang etappe. Med unntak av noen få som antakelig vil prøve på noen dumme valg, så tror jeg dette tiltaket vil oppmuntre flere til å kjøre klokere i fht egne forutsetninger.

Jeg vil herved oppfordre Finnmarksløpet (og Femundløpet) til å vurdere endringer av reglene før konkurransene i 2014: Øk kravet til antall hunder som må fullføre. Vurdér tidsstraff for hunder som settes ut. Tidsstraffen kan feks. tas ut på siste sjekkpunkt med obligatorisk hvile.

Jeg skriver dette NÅ i håp om at forslaget vil bli tatt opp til vurdering ved den kjører-evalueringen som skjer umiddelbart etter løpet.

Forøvrig ønsker jeg arrangører og deltakere lykke til!

Mvh Kjetil Svanemyr
Folldal

Se også «Travle tider i sofakroken«