Tag Archives: båt

Det gode mennesket i Bodø

Å seile norskekysten på langs alene byr sant å si ikke på så mange sosiale opplevelser. Man sitter med handa på rorkulten og glaner mot en fjern horisont hele dagen uten å ha noen å dele opplevelsene med. Jeg har alltid betraktet meg sjøl som en litt sær einstøing, som har foretrukket å gjøre ting på egenhånd. Å avtale tur med andre betyr å kompromisse og møtes på halvvegen, og det betyr straks at man må yte noe for å få. For meg har det å…

Read More »

Turist i mitt eget land

Jeg har kommet til vegs ende, i hvert fall i denne omgang. I går snudde jeg skuta sørover for første gang, og symptomatisk nok ble det slutt på motvinden også. I over en måned har jeg vært på veg nordover, hele vegen med et udefinert mål om å «oppleve Nord-Norge». Helgelandskysten, kanskje Lofoten også. Jeg ønsket å se midnattsola. Jeg ville være turist i mitt eget land og se den fagre kysten fra sjøsiden. Og nå har jeg gjort det. Det vil si, jeg har seilt kysten…

Read More »

Drømmen om midnattsola

Tenk, nå har jeg sett midnattsola! Jeg har hørt om den, sett bilder og film – men nå har jeg sett den sjøl. Og ikke en hvilken som helst midnattsol! Skjønt, kanskje var det ikke midnattsola sånn helt etter definisjonen. Den duppet såvidt sin nedre fjerdedel litt ned i bølgene helt ute i horisonten noen minutter en drøy time etter midnatt natt til i dag. Vi er ennå noen breddegradsminutter sør for polarsirkelen, og derfor klarer ikke sola å holde seg helt klar av horisontlinja.…

Read More »

Rundtur og topptur på Leka

Min reise langs norskekysten med Isa Amalie har ført meg til Leka – eventyr- og sagaøya helt nord i Trøndelag, på grensen mot Nordland. Det var her den nordnorske småkongen Herlaug lot seg levende begrave for å unngå å måtte underkaste seg Harald Hårfagre og gi fra seg sine landområder. I følge Snorre Sturlason valgte Herlaug å la seg gravlegge levende i en stor haug sammen med de som frivillig ville følge ham. Elleve menn fulgte ham inn i haugen. Broren Hrollaug derimot overgav seg til Hårfagre. Som belønning…

Read More »

Havlandet

Torsdag 26. mai 2016. Jeg har ligget to netter i gjestehavna i Bud og ventet på at vinden skal løye. Det har blåst kuling, på grensen til stiv kuling, utpå Hustadvika, en av de mest beryktede og kanskje den aller farligste kyststrekningen langs hele norskekysten. Det er funnet 20 skipsvrak strødd utover havbunnen ute her. 50 kjente skipsforlis har blitt registrert mellom de farlige skjærene og holmene som kjennetegner Hustadvika. Ingen kjenner det nøyaktige antall båter som har blitt sugd til bunns av brottsjøer og…

Read More »

Perlen på Moldefjorden

Hjertøya er perlen blant holmene utenfor Molde. Øya er bare tre kilometer lang og bare noen få steinkast bred på det bredeste. Men den er så idyllisk at jeg blir rent misunnelig på moldingene, som har et slikt maritimt rekreasjonsted så å si rett utafor stuedøra. Hjertøya er på et vis lettere og lysere enn Veøya, som jeg har skrevet om tidligere. Mens Veøyas sjarm ligger i en litt «tung» historisk magi som er allestedsnærværende straks man stiger i land, så er Hjertøya bare luftig og innbydende…

Read More »

Den hellige øya

Det er ikke et spørsmål om man tror på den kristne guden eller ei. Når man går i land på Veøya i Romsdalsfjorden, så får man uvegerlig en andektighetsfølelse helt uavhengig av livssyn og tro. Opplevelsen av å trå på historisk grunn kaller på ærefrykt og respekt. Historien om den vesle øya er full av beretninger om levende menneskers strev og slit, særpregede personligheter, av århundrers utvikling av samfunn, kultur og landskap. Det hjelper naturligvis på andektighetsopplevelsen at det første man møter på er den gamle, hvitkalkede kirka fra…

Read More »

Langstopp i Bergen

Isa Amalie (tidligere Rav) er heist på land i Florvågen på Askøy utenfor Bergen.  En lekkasje fra pakkboksen, gummipakningen som skal hindre at det trenger vann inn i båten langs propellakslingen, må stanses. Landsettingen og reparasjonen betyr flere dagers forsinkelser, og derfor har jeg tatt beslutningen om å utsette turen videre oppover Vestlandet til over nyttår. Det blir rett og slett ikke nok tid til å fullføre seilasen nå. Så snart reparasjonen er gjennomført setter jeg meg på toget for å hente bilen i Østfold,…

Read More »

I Terje Vigens rike

Der bode en underlig gråsprængt en på den yderste, nøgne ø; — han gjorde visst intet menneske mén hverken på land eller sjø; dog stundom gnistred hans øjne stygt; — helst mod uroligt vejr, — og da mente folk, at han var forrykt, og da var der få, som uden frygt kom Terje Vigen nær. Det var på disse trakter han utfoldet seg, helten i Henrik Ibsens episke dikt, den underlige gråsprengte fattigstakkaren, som rodde til Danmark for å hente tre tønner rug som skulle…

Read More »

Et nytt kapittel

Huset er solgt og døra låst. Et blad vendes om og et nytt kapittel innledes. Disse linjene skrives i ei lita skogbu i Folldal, dagen etter at jeg forlot det røde, gamle huset på Vestfronten. Eller Lillekroken 115, som er den offisielle adressen. Hva nå? Jeg har fått dette spørsmålet noen ganger fra folk som lurer på hva i all verden jeg driver med, hva slags planer jeg har. Hvor skal du bo? Hva skal du leve av? Jeg har ikke hatt noe bedre svar…

Read More »