Drømmen om Middelhavet

Ivar Papadopoulos Samuelsen beskyttet seg mot sola med en stråhatt mens han spiste tomater i Middelhavet. (Foto: Ivar P. Samuelsen)

Det er ikke uvanlig at båteiere oppe i det høye, kalde nord drømmer om et liv på sjøen under en varmende sol på sørligere breddegrader. Ivar Papadopoulos Samuelsen valgte den mest tungvindte måten for å komme seg sørover.

«Med robåt fra Norge til Hellas». Utgitt på Fritt Forlag i 2007.

I 2007 ga han ut boka «Med robåt fra Norge til Hellas» – en fascinerende fortelling om en godt voksen mann som rodde den lange vegen tvers gjennom Europa og østover i Middelhavet i en gammal Åfjordfæring.

Etter ufattelig mange tunge åretak steg han i land i fiskerlandsbyen Platanidia 8. juli 2006. Der ble han feiret som en norsk-gresk nasjonalhelt etter å ha brukt 380 dager på roturen fra Son i Ytre Oslofjord. Blant de som sto på kaikanten og ventet på ham var den greskfødte kona Kiriaki.

«Den norske Vikingen» ble han  kalt i det vesle lokalsamfunnet, og den norske færingen ble etterhvert plassert på et hustak ved torget i byen Agios Vlasios som et varig minnesmerke over bragden.

Boka Ivar Samuelsen skrev etter roturen er en spennende og leseverdig  beretning om forventninger, slit, savn og store gledesstunder. Samuelsen opplevde høydramatiske hendelser undervegs – med skipbrudd utenfor den franske Riviereaen, og berging av en svømmer som var nær ved å drukne utenfor østkysten av Italia.

Men det som slår leseren mest er kanskje inntrykket av den sindige tålmodigheten og utholdenheten til roeren, og de fine refleksjonene som forfatteren gjør seg undervegs. Det sier seg kanskje sjøl, at et menneske som velger å ro en færing fra Norge til Hellas må være sammenskrudd på en litt annen måte enn mange moderne og travle båteiere og sydenfarere.

Åfjordfæringen «Paflasmos» endte sine dager på et hustak i Hellas, som et minnesmerke over bragden til den norske vikingen. (Foto: Ivar P. Samuelsen)

I hvert fall har boka påvirket mine tanker om den langturen som jeg sjøl planlegger. Samuelsen har inspirert meg til å tenke litt annerledes, justere forventningene – i det hele tatt gjøre reisen på en annen måte.

Det betyr blant annet at jeg kommer til å bruke en annen båt enn den jeg har nå – ikke større, men mindre, og ikke minst mindre luksuspreget. Men nei, jeg skal ikke ro til Middelhavet.  Jeg tenker bare litt annerledes, og vil reise enklere, være mer tilstede undervegs, oppleve mer av landskapet, kulturen, historien og menneskene.

Diotima, den kloke kvinnen som belærte Sokrates alt han ikke visste om kjærlighet og skjønnhet.

Jeg tenker forresten å døpe nybåten «Diotima»,  inspirert av den kloke kvinnen som belærer Sokrates om Eros i Platon-dialogen «Drikkegildet i Athen» – en av de bøkene som har inspirert meg aller mest.

«På dette punkt i livet, Sokrates, sa den fremmede kvinne fra Mantineia, – på dette punkt om noensteds, er livet verdt å leve for et menneske, – i beskuelsen av selve det skjønne».

Sokrates/Platon

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *