Tag Archives: dikt

Din dumme blomst

For mange år siden hadde jeg en nabo som gikk til innkjøp av en sprayboks med ugrasmiddel. Jeg iakttok ham fra vinduet mitt mens han spankulerte rundt på plena med løvetanndreperen sin. Med et fornøyd flir rundt munnen og med imponerende flid og presisjon dusjet han passende doser over de gule blomstene, og én etter én bøyde de sine hoder og knakk sammen i knærne. Døden hadde ankommet Edens hage. Men så gikk det som det måtte gå, overalt der livet er større enn døden.…

Read More »

Mens vi venter på vinteren

Der er ingenting i verden så stille som sne, når den sagte gennem luften daler, dæmper dine skridt, tysser, tysser blidt på de stemmer, som for højlydt taler. Der er ingenting i verden af en renhed som sne, svanedun fra himlens hvide vinger. På din hånd et fnug er som tåredug. Hvide tanker tyst i dans sig svinger. Der er ingenting i verden, der kan mildne som sne. Tys, du lytter, til det tavse klinger. O, så fin en klang, sølverklokkesang inderst inde i dit…

Read More »

Ain´t gonna work on Maggies farm no more

Som en hyllest til His Bobness i anledning 70 års dagen legger jeg ut denne fyrverkeri-versjonen av «Maggies farm». Og som nesten alltid ellers når det gjelder Dylan, så kan ting tolkes på flere måter. God fornøyelse. Well, I try my best To be just like I am But everybody wants you To be just like them They sing while you slave and I just get bored I ain’t gonna work on Maggie’s farm no more.

Read More »

«For en himmelsk slaphed»

Jeg skulle naturligvis forlengst ha skrevet en epistel om våren. Men jeg er så slapp… Så da låner jeg heller ordet til Sigbjørn Obstfelder, jeg får ikke sagt det bedre sjøl: Vår av Sigbjørn Obstfelder. (Fra mine teknikerdage, 1890) Faen i støbejernssøilerne! Faen i støbejernssøilerne! Sss . . for en himmelsk slaphed, sa . . lig slap . . hed! Rødt i det grønne, grønt i det røde, grønt i det grønne! Vederlagskræfterne? Faen i vederlagskræfterne! Faen i vederlagskræfterne! Det kvindfolk, som går derborte, har…

Read More »