Ei elv for langt
Jeg må bare å si det som det er – vannvegen gjennom Europa til Svartehvet og Istanbul blir for lang. Jeg gidder ikke mer og drar hjem.
Tag Archives: det gode liv
Tinyhouse på sjøen
Jeg har fått meg ny båt, den fjerde og desidert minste skuta jeg har hatt i løpet av mine tre år som båteier. Diotima er et minimalistisk og gammeldags tinyhouse på sjøen.
Drømmen om Middelhavet
Det er ikke uvanlig at båteiere oppe i det høye, kalde nord drømmer om et liv på sjøen under en varmende sol på sørligere breddegrader. Ivar Papadopoulos Samuelsen valgte den mest tungvindte måten for å komme seg sørover.
Turist i mitt eget land
Jeg har kommet til vegs ende, i hvert fall i denne omgang. I går snudde jeg skuta sørover for første gang, og symptomatisk nok ble det slutt på motvinden også. I over en måned har jeg vært på veg nordover, hele vegen med et udefinert mål om å «oppleve Nord-Norge». Helgelandskysten, kanskje Lofoten også. Jeg ønsket å se midnattsola. Jeg ville være turist i mitt eget land og se den fagre kysten fra sjøsiden. Og nå har jeg gjort det. Det vil si, jeg har seilt kysten…
Mitt liv som vagabond
Det er april 2016 og ganske nøyaktig ett år siden jeg tok avgjørelsen om å selge huset i Folldal. Det har vært et innholdsrikt år, for å si det mildt.
I Terje Vigens rike
Der bode en underlig gråsprængt en på den yderste, nøgne ø; — han gjorde visst intet menneske mén hverken på land eller sjø; dog stundom gnistred hans øjne stygt; — helst mod uroligt vejr, — og da mente folk, at han var forrykt, og da var der få, som uden frygt kom Terje Vigen nær. Det var på disse trakter han utfoldet seg, helten i Henrik Ibsens episke dikt, den underlige gråsprengte fattigstakkaren, som rodde til Danmark for å hente tre tønner rug som skulle…
Et nytt kapittel
Huset er solgt og døra låst. Et blad vendes om og et nytt kapittel innledes. Disse linjene skrives i ei lita skogbu i Folldal, dagen etter at jeg forlot det røde, gamle huset på Vestfronten. Eller Lillekroken 115, som er den offisielle adressen. Hva nå? Jeg har fått dette spørsmålet noen ganger fra folk som lurer på hva i all verden jeg driver med, hva slags planer jeg har. Hvor skal du bo? Hva skal du leve av? Jeg har ikke hatt noe bedre svar…
Gjensyn med Ola Ståland
Ola Ståland er ikke helt som andre 85-åringer. På sine eldre dager har han endelig gjort ferdig huset han begynte på for 27 år siden. – Her ser du stubben etter den første furua jeg felte. Det er faktisk 27 år siden, nærmere bestemt den 18. august 1988. Ola peker mot den grålige stubben rett utafor husveggen. Vi befinner oss ganske langt til skogs. For å komme fram måtte journalisten først kjøre en lang og kronglete skogsveg og deretter ta beina fatt, først over Pinnelekbrua,…
Den enkle boligen
Etter at jeg la ut innlegget om båtplanene mine for et par dager siden har jeg fått noe å tenke på. Responsen har forundret meg, både antall «likes» på Facebook og kommentarene jeg har mottatt på andre måter. Da jeg trykket på publiserknappen forventet jeg i grunnen det aller meste, fra hyggelige, velmente tilbakemeldinger – og helt over til sarkastiske og spydige kommentarer. De siste har helt uteblitt. Til gjengjeld har de hyggelige «lykke til» meldingene haglet inn. Ikke en eneste en har spurt meg…
Mot nye horisonter
I fjorten år har jeg bodd og levd som hundekjører i Folldal. Det var hundekjøringen som trakk meg hit, og i mange sammenhenger har jeg sagt at jeg først og fremst har regnet meg sjøl som hundekjører – alt annet har vært nødvendigheter. Plikter og forpliktelser, for å få endene til å møtes, og for å hindre meg sjøl i å ende som en asosial eremitt bortenfor enden av den siste landeveg. Men, det er en tid for alt. Nå har jeg nettopp kjøpt min første…