Tag Archives: minner

Et nytt kapittel

Huset er solgt og døra låst. Et blad vendes om og et nytt kapittel innledes. Disse linjene skrives i ei lita skogbu i Folldal, dagen etter at jeg forlot det røde, gamle huset på Vestfronten. Eller Lillekroken 115, som er den offisielle adressen. Hva nå? Jeg har fått dette spørsmålet noen ganger fra folk som lurer på hva i all verden jeg driver med, hva slags planer jeg har. Hvor skal du bo? Hva skal du leve av? Jeg har ikke hatt noe bedre svar…

Read More »

Sistemann ut

Så er det slutt. Togo er død, snart 12 år etter at han kom til verden sammen med fem søsken en sommerdag i 2003. Han fikk en skade i hofteleddet i venstre bakfot eller bakerst i ryggen tidligere i vinter. Jeg håpet i det lengste at han skulle komme seg igjen, men plagene ble i stedet heller verre og den siste tida har han hinket rundt på bare tre bein. Til slutt tok jeg en avgjørelse om å gjøre det slutt. Jeg orket ikke tanken…

Read More »

En varslet katastrofe

De siste dagene har jeg med stor interesse fulgt mediadekningen av den varslede skredkatastrofen som truer i Romsdalen, min barndomsgrønne dal. I følge geologene er det overhengende fare for at 120.000 kubikkmeter stein, sand og jord vil rase ut fra fjellsida oppunder toppen på Mannen rett opp for Lyngheim/Horgheim. Kanskje har det allerede skjedd når du leser disse linjene… Betraktet fra trygg avstand kan jeg ikke underslå at jeg blir fasinert over tanken på at en hel fjellside står i ferd med å ramle ned…

Read More »

Det uovervinnelige søskenbarnet

I år er det 30 år siden Finn Dæhlie og Hans Christian Doseth mistet livet i østveggen på Great Trango Tower. De to hadde nådd toppen, men på returen ned veggen gikk noe galt. Nøyaktig hva som skjedde får vi aldri vite – et taufeste må ha røket, men årsaken forble ukjent. Stein P. Aasheim fortalte i boka «Trango – triumf og tragedie» at de to omkomne klatrerne ble observert liggende på en hylle midt i veggen, men redningshelikopteret manglet utstyr til å hente ut…

Read More »

En mentor er borte

Adolf Grüner sovnet stille inn 18. september 2013, i en alder av 90 år. Han blir husket av mange på Åndalsnes og i hele Romsdalsregionen som en «fjellets hedersmann». Jeg sjøl husker ham best som en inspirerende og kunnskapsrik mentor for miljøet av unge fjellklatrere som vokste fram på Åndalsnes rundt midten av 1970-tallet. Jeg vet at jeg har samtlige fra denne gjengen med meg når jeg sier at Adolf med sin romslige humor og menneskelige klokskap innprentet oss med holdninger til både friluftsliv og…

Read More »

En ufattelig tragedie

I dag tidlig fikk jeg en forferdelig nyhet fra San Fransisco. Christy, ektefellen til sønnen min Vegar, og mor til deres felles barn, knapt ett år gamle Isa Amalie, ble påkjørt og drept av en bil i en park i byen natt til i dag norsk tid. Isa Amalie var i nærheten da ulykken skjedde men kom helt uskadet fra den fatale ulykken. Vis større kart Jeg ønsker å hedre minnet om Christy med dette blogginnlegget. Hun og Vegar hadde et et helt ualminnelig sterkt…

Read More »

Jubileumsveggen i Norrøna Magazine

Jeg kan ikke nekte for at jeg synes det er litt stas at Norrøna frisker opp igjen gamle historier fra ei tid der jeg var litt yngre og sprekere enn jeg er nå. For et par år siden brakte Norrøna Magazine en reportasje fra vinterbestigningen av Svenskeruta i Trollveggen i 1980. I høstens utgave av det fyldige bladet er det første vinterbestigningen av Jubileumsveggen på Store Midtmaradalstind i påska 1979 som brettes ut over hele åtte sider. To av deltakerne på den ukeslange bestigningen av…

Read More »

Minner fra mektige Vengetindene

Inspirert av en serie meldinger på Facebook de siste dagene har jeg lyst til å skrive noen linjer om Vengetindene, det høyeste og mest alpine fjellmassivet i Romsdalsfjella. Jeg har tidligere skrevet en epistel om Romsdalshorn («En ruvende dame«), men Vengetindene rager høyere, både rent fysisk, men antakelig også i bevisstheten til de fleste aktive og forhenværende fjellklatrere. Store Vengetind, 1852 moh., ble besteget første gang i 1881 av William Cecil Slingsby og Johannes Vigdal. Året etter fulgte Carl Hall og Erik Norahagen etter, og…

Read More »

Fire ekstatiske minutter

Torsdag 25. juni kom det triste budskapet om at Håvard Rognerud hadde omkommet i en fallulykke under en bestigning av Romsdalshorn. Håvard var en av Norges dyktigste og mest erfarne fallskjermhoppere, og nyheten om dødsulykken på Romsdalshorn fikk meg til å huske tandemhoppet han tok meg med på sommeren 1997. Reportasjen nedenfor sto på trykk i Åndalsnes Avis 21. juni 1997. ••• Den kjente fjellklatreren Ralph Høibakk sa en gang, at «det er bedre å dø i et hyl av livsglede enn å omkomme på…

Read More »