De som har fulgt denne bloggen en stund har neppe unngått å legge merke til at jeg har en fascinasjon for små bygninger i skog og fjell. Jeg har satt opp et par små krypinn sjøl, og har snoket opp en hel haug buer av ymse slag i den nærmeste villmarka rundt stedet der jeg bor i Folldal, noen av dem på bortgjemte steder der det går år og dag mellom hver gang en jeger eller sauegjeter vandrer forbi. Jeg vet ikke om Folldal er…
I flere år har jeg hatt en tanke om å utvikle en «langsomhetens filosofi». Idéen oppsto som en reaksjon på det allestedsnærværende kravet om hurtighet, og opplevelsen av at tidsnød er den største av alle gledesdrepere. Jeg forestilte meg at en filosofi om langsomheten måtte være både original og svært djupsindig, og derfor har jeg liksom ikke orket å sette igang. Kanskje aller mest fordi jeg er så utålmodig av legning, og det ante meg at det kunne bli svært tidkrevende å utvikle en slik…
Denne artikkelen er skrevet som en julereportasje over flere sider til lokalavisa Åndalsnes Avis og kommer på trykk rett før jul. Deler av teksten har vært publisert her på denne bloggen tidligere. (Klikk på bildene for å se full størrelse.) Det sies at inuittene har hundre ord som beskriver snø i alle varianter. Hvor mange ord har vi på norsk? Jeg har ikke gjort noe forsøk på å oppsummere, men vi blir ikke målløse her til lands heller når de første, hvite fluksene daler ned.…
De siste dagers relativt ivrige skriblerier her på bloggen om kommende tiders økonomisk og sosialt kollaps har gitt meg noen tilbakemeldinger som kan tyde på at enkelte bekymrer seg for undertegnedes mentale helbred. Det har ikke blitt sagt rett ut (slikt snakker man jo ikke om) – men jeg har mer lest mellom linjene og tolket tonefall i retning av at noen anser det som mer sannsynlig at det rabler for observatøren og skribenten enn for verden. Det kan jeg jo forstå, men det gir…
Apokalypsen som filmkunst: I filmen»The Road» møter vi en far og hans sønn som vandrer ensomme gjennom et øde og forkullet landskap. Alt levende synes å være utdødd. Himmelen er mørk. Kulden er bitende, og snøen som faller er grå. Målet deres er kysten, men de vet ikke hva som venter dem der. De har ingenting annet enn klærne de går i, en handlevogn med noe mat og hverandre. Bare en pistol til å forsvare seg med mot de få lovløse sjelene som fortsatt lever.…
Jeg har en forkjærlighet for små buer og koier – og en tilsvarende manglende forståelse for at andre velger å bygge gigantomane hyttepalasser når de skal skape seg et fristed utafor urbaniteten. Jeg forelsker meg fort i et vindskeivt og primitivt krypinn som går helt i ett med omgivelsene, og kanskje aller mest når jeg tilfeldigvis snubler over et jeg ikke visste om – eller motsatt; når jeg omsider finner fram til det bortgjemte skjulet etter å gått langt og lett lenge. Et godt eksempel…
Denne videosnutten er inspirert av Robert Pirsigs legendariske roman med samme navn fra 1974, og kan betraktes som min personlige, visuelle kommentar til «langsomhetens filosofi». Jeg jobber med å skrive en tekst om samme tema, kanskje kommer det noe her etterhvert…
De siste dagene har jeg snublet over et par blogger som har fått meg til å tenke mange år bakover i tid, til mine egne første famlende forsøk på å utforske villmarkslivet. 16 år gamle Maria kaller seg Villmarksjenta og forteller at hun har 40 døgn utendørs i sovepose hittil i år. Bloggen startet hun høsten 2010, og reportasjene fra små og litt større turer og ekspedisjoner er allerede imponerende lang. Jeg har lyst til å sitere et par avsnitt: Den sommeren jeg var tretten…
Kan man være lykkelig uten eiendeler? Er det mulig å leve uten penger? 68 år gamle Heidemarie Schwermer fra Tryskland har klart seg uten penger i 14 år. En dag sa hun opp leiligheten sin og ga vekk alle sine eiendeler for å prøve en helt ny tilværelse basert på å bytte tjenester – totalt uten bruk av penger. Mens noen blir sinte og kaller henne en snylter og parasitt, mener andre at hun går foran som et godt eksempel og lar seg inspirere og…
Da kan jeg røpe at jeg i kveld, altså etter mørkets frembrudd, som man sier, innledet vintersesongen med en skitur. Anledningen var selvfølgelig at det på formiddagen i dag datt ned anslagsvis fem centimeter snø, slik at betingelsene for en første testtur lå vel til rette. Turen gikk sydover, la meg vagt antyde i retning Rondane, med start fra husets inngangsdør, over plena, mellom de to uthusene og ned den slake hellingen mot hogstplassen til nabobonden, rundt Storfurua og tilbake igjen til utgangspunktet, altså husets…