Category Archives: Livsstil

Artic Cat 500 ATV

Alt skal selges

Som en konsekvens av at jeg har kjøpt seilbåt og lagt planer for å bosette meg i båten har dagen og timen kommet for å legge ut for salg praktisk talt alt jeg eier og har av jordisk gods. Les oppdatert beskrivelse av eiendommen og huset nederst i innlegget. Ingen avgjørelse om salg av huset vil bli tatt før tidligst i slutten av juni. Det er en rar følelse, både vemodig og lett på samme tid. En av mine ideologiske forbilder hva livsførsel og verdier angår, Henry…

Read More »

Den store bølgen, er det den store skrekken? Nei, uroen skyldes mer andre ting.

Klumpen i magen

Jeg kan ikke nekte for at jeg kjenner en klump i magen ved tanken på den lange båtturen. Jeg har altså bestemt meg for å flytte en seilbåt 500 nautiske mil langs norskekysten, fra Nøtterøy i Ytre Oslofjord til Romsdalsfjorden på Nordvestlandet. Det er en lang seilas, mer enn to tredjedeler av distansen mellom Vestlandet og Island. Etter at tanken dukket opp har jeg fått noen spørsmål om hva slags erfaring jeg har som seiler. Da har jeg litt beskjemmet måttet tilstå at erfaringen er tilnærmet…

Read More »

Jeg er ikke den eneste med romantiske drømmer om en liten, men komfortabel bolig.

Den enkle boligen

Etter at jeg la ut innlegget om båtplanene mine for et par dager siden har jeg fått noe å tenke på. Responsen har forundret meg, både antall «likes» på Facebook og kommentarene jeg har mottatt på andre måter. Da jeg trykket på publiserknappen forventet jeg i grunnen det aller meste, fra hyggelige, velmente tilbakemeldinger – og helt over til sarkastiske og spydige kommentarer. De siste har helt uteblitt. Til gjengjeld har de hyggelige «lykke til» meldingene haglet inn. Ikke en eneste en har spurt meg…

Read More »

Ny-horisont

Mot nye horisonter

I fjorten år har jeg bodd og levd som hundekjører i Folldal. Det var hundekjøringen som trakk meg hit, og i mange sammenhenger har jeg sagt at jeg først og fremst har regnet meg sjøl som hundekjører – alt annet har vært nødvendigheter. Plikter og forpliktelser, for å få endene til å møtes, og for å hindre meg sjøl i å ende som en asosial eremitt bortenfor enden av den siste landeveg. Men, det er en tid for alt. Nå har jeg nettopp kjøpt min første…

Read More »

Meditasjon rundt bålet til lyden av taktfaste trommerytmer på Gaia Sommerfestival i Alvdal.

Runde hus og tromme-meditasjon

I helga hadde jeg gleden av å besøke Gaia Sommerfestival på Alvdal som journalist for regionavisa Østlendingen. Jeg tilstår at jeg hadde magen full av motforestillinger på forhånd – jeg har noen innebygde reflekser mot alt som smaker av religiøs sekterisme og romantiske drømmerier om at verden kan reddes bare man drikker litt mer grønn urtete og spiser litt mer økologiske grønnsaker. Men så må jeg skynde meg å si at jeg faktisk ble positiv overrasket. Noe av det første jeg så var et halvfullt…

Read More »

"Jeg ble stående foran den låste inngangsdøra, og kjente straks at dette var «mitt sted». Noen ganger får man en slik fornemmelse, og jeg visste momentant at denne følelsen måtte jeg forfølge."

Et sted for langsomhet

De som har fulgt denne bloggen en stund har neppe unngått å legge merke til at jeg har en fascinasjon for små bygninger i skog og fjell. Jeg har satt opp et par små krypinn sjøl, og har snoket opp en hel haug buer av ymse slag i den nærmeste villmarka rundt stedet der jeg bor i Folldal, noen av dem på bortgjemte steder der det går år og dag mellom hver gang en jeger eller sauegjeter vandrer forbi. Jeg vet ikke om Folldal er…

Read More »

Sneglen beveger seg langsomt, og savner likevel ingenting.

Langsomhetens filosofi

I flere år har jeg hatt en tanke om å utvikle en «langsomhetens filosofi». Idéen oppsto som en reaksjon på det allestedsnærværende kravet om hurtighet, og opplevelsen av at tidsnød er den største av alle gledesdrepere. Jeg forestilte meg at en filosofi om langsomheten måtte være både original og svært djupsindig, og derfor har jeg liksom ikke orket å sette igang. Kanskje aller mest fordi jeg er så utålmodig av legning, og det ante meg at det kunne bli svært tidkrevende å utvikle en slik…

Read More »

Drømmen om å drive hundekjøring modnet gjennom flere år.

Tusen ord om vinter og kulde

Denne artikkelen er skrevet som en julereportasje over flere sider til lokalavisa Åndalsnes Avis og kommer på trykk rett før jul. Deler av teksten har vært publisert her på denne bloggen tidligere. (Klikk på bildene for å se full størrelse.) Det sies at inuittene har hundre ord som beskriver snø i alle varianter. Hvor mange ord har vi på norsk? Jeg har ikke gjort noe forsøk på å oppsummere, men vi blir ikke målløse her til lands heller når de første, hvite fluksene daler ned.…

Read More »

"Jeg gik bortover veien med to venner - så gik solen ned - himmelen ble pludselig blodrød - jeg stanset, lænet mig til gjærdet træt til døden - over den blåsvarte fjord og by lå blod og ildtunger - mine vænner gik videre og jeg stod igjen skjælvende av angst - og jeg følte at det gik et stort uendelig skrig gjennem naturen." (Edvard Munch)

Skrik fra de dype skoger

De siste dagers relativt ivrige skriblerier her på bloggen om kommende tiders økonomisk og sosialt kollaps har gitt meg noen tilbakemeldinger som kan tyde på at enkelte bekymrer seg for undertegnedes mentale helbred. Det har ikke blitt sagt rett ut (slikt snakker man jo ikke om) – men jeg har mer lest mellom linjene og tolket tonefall i retning av at noen anser det som mer sannsynlig at det rabler for observatøren og skribenten enn for verden. Det kan jeg jo forstå, men det gir…

Read More »

Fra filmen "The Road" – filmatiseringen av Cormac McCarthys (No Country For Old Men) bestselgende roman ved samme navn (utgitt med tittelen "Veien" på norsk). I 2007 fikk romanen kanskje den aller gjeveste prisene en fiksjonsroman kan få; Pulitzer-prisen.

What a wonderful world

Apokalypsen som filmkunst: I filmen»The Road» møter vi en far og hans sønn som vandrer ensomme gjennom et øde og forkullet landskap. Alt levende synes å være utdødd. Himmelen er mørk. Kulden er bitende, og snøen som faller er grå. Målet deres er kysten, men de vet ikke hva som venter dem der. De har ingenting annet enn klærne de går i, en handlevogn med noe mat og hverandre. Bare en pistol til å forsvare seg med mot de få lovløse sjelene som fortsatt lever.…

Read More »