Category Archives: Livsstil

Meditasjon rundt bålet til lyden av taktfaste trommerytmer på Gaia Sommerfestival i Alvdal.

Runde hus og tromme-meditasjon

I helga hadde jeg gleden av å besøke Gaia Sommerfestival på Alvdal som journalist for regionavisa Østlendingen. Jeg tilstår at jeg hadde magen full av motforestillinger på forhånd – jeg har noen innebygde reflekser mot alt som smaker av religiøs sekterisme og romantiske drømmerier om at verden kan reddes bare man drikker litt mer grønn urtete og spiser litt mer økologiske grønnsaker. Men så må jeg skynde meg å si at jeg faktisk ble positiv overrasket. Noe av det første jeg så var et halvfullt…

Read More »

"Jeg ble stående foran den låste inngangsdøra, og kjente straks at dette var «mitt sted». Noen ganger får man en slik fornemmelse, og jeg visste momentant at denne følelsen måtte jeg forfølge."

Et sted for langsomhet

De som har fulgt denne bloggen en stund har neppe unngått å legge merke til at jeg har en fascinasjon for små bygninger i skog og fjell. Jeg har satt opp et par små krypinn sjøl, og har snoket opp en hel haug buer av ymse slag i den nærmeste villmarka rundt stedet der jeg bor i Folldal, noen av dem på bortgjemte steder der det går år og dag mellom hver gang en jeger eller sauegjeter vandrer forbi. Jeg vet ikke om Folldal er…

Read More »

Sneglen beveger seg langsomt, og savner likevel ingenting.

Langsomhetens filosofi

I flere år har jeg hatt en tanke om å utvikle en «langsomhetens filosofi». Idéen oppsto som en reaksjon på det allestedsnærværende kravet om hurtighet, og opplevelsen av at tidsnød er den største av alle gledesdrepere. Jeg forestilte meg at en filosofi om langsomheten måtte være både original og svært djupsindig, og derfor har jeg liksom ikke orket å sette igang. Kanskje aller mest fordi jeg er så utålmodig av legning, og det ante meg at det kunne bli svært tidkrevende å utvikle en slik…

Read More »

Drømmen om å drive hundekjøring modnet gjennom flere år.

Tusen ord om vinter og kulde

Denne artikkelen er skrevet som en julereportasje over flere sider til lokalavisa Åndalsnes Avis og kommer på trykk rett før jul. Deler av teksten har vært publisert her på denne bloggen tidligere. (Klikk på bildene for å se full størrelse.) Det sies at inuittene har hundre ord som beskriver snø i alle varianter. Hvor mange ord har vi på norsk? Jeg har ikke gjort noe forsøk på å oppsummere, men vi blir ikke målløse her til lands heller når de første, hvite fluksene daler ned.…

Read More »

"Jeg gik bortover veien med to venner - så gik solen ned - himmelen ble pludselig blodrød - jeg stanset, lænet mig til gjærdet træt til døden - over den blåsvarte fjord og by lå blod og ildtunger - mine vænner gik videre og jeg stod igjen skjælvende av angst - og jeg følte at det gik et stort uendelig skrig gjennem naturen." (Edvard Munch)

Skrik fra de dype skoger

De siste dagers relativt ivrige skriblerier her på bloggen om kommende tiders økonomisk og sosialt kollaps har gitt meg noen tilbakemeldinger som kan tyde på at enkelte bekymrer seg for undertegnedes mentale helbred. Det har ikke blitt sagt rett ut (slikt snakker man jo ikke om) – men jeg har mer lest mellom linjene og tolket tonefall i retning av at noen anser det som mer sannsynlig at det rabler for observatøren og skribenten enn for verden. Det kan jeg jo forstå, men det gir…

Read More »

Fra filmen "The Road" – filmatiseringen av Cormac McCarthys (No Country For Old Men) bestselgende roman ved samme navn (utgitt med tittelen "Veien" på norsk). I 2007 fikk romanen kanskje den aller gjeveste prisene en fiksjonsroman kan få; Pulitzer-prisen.

What a wonderful world

Apokalypsen som filmkunst: I filmen»The Road» møter vi en far og hans sønn som vandrer ensomme gjennom et øde og forkullet landskap. Alt levende synes å være utdødd. Himmelen er mørk. Kulden er bitende, og snøen som faller er grå. Målet deres er kysten, men de vet ikke hva som venter dem der. De har ingenting annet enn klærne de går i, en handlevogn med noe mat og hverandre. Bare en pistol til å forsvare seg med mot de få lovløse sjelene som fortsatt lever.…

Read More »

Reisverket til kåta består av to kraftige bjørkebuer samt en mengde tynne fururaier. Kameraets fisheye-objektiv gjør at byggverket virker større enn det er i virkeligheten!

Et lite krypinn i skogen

Jeg har en forkjærlighet for små buer og koier – og en tilsvarende manglende forståelse for at andre velger å bygge gigantomane hyttepalasser når de skal skape seg et fristed utafor urbaniteten. Jeg forelsker meg fort i et vindskeivt og primitivt krypinn som går helt i ett med omgivelsene, og kanskje aller mest når jeg tilfeldigvis snubler over et jeg ikke visste om – eller motsatt; når jeg omsider finner fram til det bortgjemte skjulet etter å gått langt og lett lenge. Et godt eksempel…

Read More »

Ensom guttunge på ei forblåst fjellhylle oppunder toppen på Store Trolltind en gang rundt midten av 1970-tallet.

Ung må verden ennu være

De siste dagene har jeg snublet over et par blogger som har fått meg til å tenke mange år bakover i tid, til mine egne første famlende forsøk på å utforske villmarkslivet. 16 år gamle Maria kaller seg Villmarksjenta og forteller at hun har 40 døgn utendørs i sovepose hittil i år. Bloggen startet hun høsten 2010, og reportasjene fra små og litt større turer og ekspedisjoner er allerede imponerende lang. Jeg har lyst til å sitere et par avsnitt: Den sommeren jeg var tretten…

Read More »

Heidemarie_Schwermer_poster

Å leve uten penger

Kan man være lykkelig uten eiendeler? Er det mulig å leve uten penger? 68 år gamle Heidemarie Schwermer fra Tryskland har klart seg uten penger i 14 år. En dag sa hun opp leiligheten sin og ga vekk alle sine eiendeler for å prøve en helt ny tilværelse basert på å bytte tjenester – totalt uten bruk av penger. Mens noen blir sinte og kaller henne en snylter og parasitt, mener andre at hun går foran som et godt eksempel og lar seg inspirere og…

Read More »