I dag besøkte jeg et sted som er på veg mot total utslettelse. Den seks-sju meter høge fjellbokka Mannen, 1294 meter over havet, står fortsatt ute på kanten av avgrunnen ned mot Romsdalen. Men, i morgen, eller i neste uke, eller om ett år, eller om ti år, vil Mannen høyst sannsynlig ha tippet over og blitt pulverisert til småstein og støv på veg ned mot dalbunnen, mer enn tusen meter lenger ned. Men, steinblokka er bare en pitteliten stein helt på toppen av et…
De siste dagene har jeg med stor interesse fulgt mediadekningen av den varslede skredkatastrofen som truer i Romsdalen, min barndomsgrønne dal. I følge geologene er det overhengende fare for at 120.000 kubikkmeter stein, sand og jord vil rase ut fra fjellsida oppunder toppen på Mannen rett opp for Lyngheim/Horgheim. Kanskje har det allerede skjedd når du leser disse linjene… Betraktet fra trygg avstand kan jeg ikke underslå at jeg blir fasinert over tanken på at en hel fjellside står i ferd med å ramle ned…
I år er det 30 år siden Finn Dæhlie og Hans Christian Doseth mistet livet i østveggen på Great Trango Tower. De to hadde nådd toppen, men på returen ned veggen gikk noe galt. Nøyaktig hva som skjedde får vi aldri vite – et taufeste må ha røket, men årsaken forble ukjent. Stein P. Aasheim fortalte i boka «Trango – triumf og tragedie» at de to omkomne klatrerne ble observert liggende på en hylle midt i veggen, men redningshelikopteret manglet utstyr til å hente ut…
Sight-seeing med GoPro kamera i Åndalsnes, «alpebyen ved fjorden».
Adolf Grüner sovnet stille inn 18. september 2013, i en alder av 90 år. Han blir husket av mange på Åndalsnes og i hele Romsdalsregionen som en «fjellets hedersmann». Jeg sjøl husker ham best som en inspirerende og kunnskapsrik mentor for miljøet av unge fjellklatrere som vokste fram på Åndalsnes rundt midten av 1970-tallet. Jeg vet at jeg har samtlige fra denne gjengen med meg når jeg sier at Adolf med sin romslige humor og menneskelige klokskap innprentet oss med holdninger til både friluftsliv og…
Inspirert av en serie meldinger på Facebook de siste dagene har jeg lyst til å skrive noen linjer om Vengetindene, det høyeste og mest alpine fjellmassivet i Romsdalsfjella. Jeg har tidligere skrevet en epistel om Romsdalshorn («En ruvende dame«), men Vengetindene rager høyere, både rent fysisk, men antakelig også i bevisstheten til de fleste aktive og forhenværende fjellklatrere. Store Vengetind, 1852 moh., ble besteget første gang i 1881 av William Cecil Slingsby og Johannes Vigdal. Året etter fulgte Carl Hall og Erik Norahagen etter, og…
Torsdag 25. juni kom det triste budskapet om at Håvard Rognerud hadde omkommet i en fallulykke under en bestigning av Romsdalshorn. Håvard var en av Norges dyktigste og mest erfarne fallskjermhoppere, og nyheten om dødsulykken på Romsdalshorn fikk meg til å huske tandemhoppet han tok meg med på sommeren 1997. Reportasjen nedenfor sto på trykk i Åndalsnes Avis 21. juni 1997. ••• Den kjente fjellklatreren Ralph Høibakk sa en gang, at «det er bedre å dø i et hyl av livsglede enn å omkomme på…
… hun er en mektig og ruvende matriark midt mellom hissige og krigerske menn. Jeg vokste opp på Vangan, og Romsdalshorn var det første fjellet jeg så. Jeg brukte utallige timer i barndom og oppvekst på å glane lengselsfullt mot Store Mor … Stein P. Aasheim legger jevnlig ut bilder av «dagens Romsdalshorn» på Facebook. Bildene er tatt fra nøyaktig samme posisjon hver gang, med ganske nøyaktig samme synsvinkel som det jeg vokste opp med i barndomsheimen på Åndalsnes, men fra litt større avstand. Aasheims…
Jeg kom nettopp over en beretning jeg aldri tidligere har lest om den myteomspundne førstebestigningen av Romsdalshorn. Jeg vokste opp med panoramautsikt mot dette fjellet, og synet av den særpregede fjelltoppen bidro utvilsomt til å forme min dragning mot høye tinder og bratte stup, og etterhvert mot natur og villmark generelt. Følgende beretningen fant jeg på nettsiden til lokalhistorikeren, slektsforskeren og utflyttede åndalsnesingen Glenn Murray Christen Christensen Storsveen (aka Chr. Smed, Chr. Hoel) ble født på gården Sygard Forset i Vestre Gausdal. Han ble døpt…
Mens vi fortsatt venter på et snøfall som monner her i Folldal minnes jeg tidligere vinteropplevelser der mangel på snø ikke var noe problem. Fra familiealbumet har jeg funnet fram noen bilder fra Vangsvegen på Åndalsnes vinteren 1968. Jeg skal ikke påstå at jeg husker så veldig mye av det – den vinteren var jeg bare 9 år gammel, og nå har jeg bare et vagt minne om uhorvelige mengder snø som gjorde det vanskelig å bevege seg utendørs. Jeg ser for meg pappa skyve…