All posts by djiihaa

Fjellbohem, friluftsfreak, hundekjører, bladfyk, bosatt i Folldal, Hedmark, Norge.
Panoramautsikt innover mot Molde by.

Perlen på Moldefjorden

Hjertøya er perlen blant holmene utenfor Molde. Øya er bare tre kilometer lang og bare noen få steinkast bred på det bredeste. Men den er så idyllisk at jeg blir rent misunnelig på moldingene, som har et slikt maritimt rekreasjonsted så å si rett utafor stuedøra. Hjertøya er på et vis lettere og lysere enn Veøya, som jeg har skrevet om tidligere. Mens Veøyas sjarm ligger i en litt «tung» historisk magi som er allestedsnærværende straks man stiger i land, så er Hjertøya bare luftig og innbydende…

Read More »

Hvem er du som kastet fra deg en Cola-flaske i Moldefjorden for ett eller kanskje to år siden? Du kan ta deg en tur til Hjertøya og hente den igjen. Flaska ligger sammen med mye annet rask og søppel i ei vik på nordsiden av øya.

Søppelkysten

Det vises ikke på postkortene. Turistene ser det ikke fra cruisebåtene eller fra bilvegene. Men det er der. Den klart mest sjokkerende oppdagelsen jeg har gjort som ganske fersk båteier er synet av de enorme mengdene av plastsøppel langs strendene i norske fjorder. Jeg var ikke klar over hvor ille det er før jeg begynte å vandre små turer helt nede i fjæresteinene. Jeg har ikke gjort strandhogg i alle kroker og viker langs norskekysten. Men de få plassene jeg har vært har gjort at et…

Read More »

Veøya Nordvågen

Den hellige øya

Det er ikke et spørsmål om man tror på den kristne guden eller ei. Når man går i land på Veøya i Romsdalsfjorden, så får man uvegerlig en andektighetsfølelse helt uavhengig av livssyn og tro. Opplevelsen av å trå på historisk grunn kaller på ærefrykt og respekt. Historien om den vesle øya er full av beretninger om levende menneskers strev og slit, særpregede personligheter, av århundrers utvikling av samfunn, kultur og landskap. Det hjelper naturligvis på andektighetsopplevelsen at det første man møter på er den gamle, hvitkalkede kirka fra…

Read More »

Båten heises på land i Florvågen på Askøy. Å ta båten på land var nødvendig for å få justert propellakslingen og skiftet pakkboksen.

Langstopp i Bergen

Isa Amalie (tidligere Rav) er heist på land i Florvågen på Askøy utenfor Bergen.  En lekkasje fra pakkboksen, gummipakningen som skal hindre at det trenger vann inn i båten langs propellakslingen, må stanses. Landsettingen og reparasjonen betyr flere dagers forsinkelser, og derfor har jeg tatt beslutningen om å utsette turen videre oppover Vestlandet til over nyttår. Det blir rett og slett ikke nok tid til å fullføre seilasen nå. Så snart reparasjonen er gjennomført setter jeg meg på toget for å hente bilen i Østfold,…

Read More »

Skipperen på fordekket

I Terje Vigens rike

Der bode en underlig gråsprængt en på den yderste, nøgne ø; — han gjorde visst intet menneske mén hverken på land eller sjø; dog stundom gnistred hans øjne stygt; — helst mod uroligt vejr, — og da mente folk, at han var forrykt, og da var der få, som uden frygt kom Terje Vigen nær. Det var på disse trakter han utfoldet seg, helten i Henrik Ibsens episke dikt, den underlige gråsprengte fattigstakkaren, som rodde til Danmark for å hente tre tønner rug som skulle…

Read More »

Lykkelig er den som har et tilholdssted i skogen.

Et nytt kapittel

Huset er solgt og døra låst. Et blad vendes om og et nytt kapittel innledes. Disse linjene skrives i ei lita skogbu i Folldal, dagen etter at jeg forlot det røde, gamle huset på Vestfronten. Eller Lillekroken 115, som er den offisielle adressen. Hva nå? Jeg har fått dette spørsmålet noen ganger fra folk som lurer på hva i all verden jeg driver med, hva slags planer jeg har. Hvor skal du bo? Hva skal du leve av? Jeg har ikke hatt noe bedre svar…

Read More »

LIVSVERK: Ola Ståland hogde den første furua på tomta i skogen ovafor Dalholen i Folldal for 27 år siden. Nå er huset praktisk talt ferdig. 
– Dette blir mitt siste livsverk. Husbyggingen har vært viktig for å gi pensjonisttilværelsen mening, sier Ola.

Gjensyn med Ola Ståland

Ola Ståland er ikke helt som andre 85-åringer. På sine eldre dager har han endelig gjort ferdig huset han begynte på for 27 år siden. – Her ser du stubben etter den første furua jeg felte. Det er faktisk 27 år siden, nærmere bestemt den 18. august 1988. Ola peker mot den grålige stubben rett utafor husveggen. Vi befinner oss ganske langt til skogs. For å komme fram måtte journalisten først kjøre en lang og kronglete skogsveg og deretter ta beina fatt, først over Pinnelekbrua,…

Read More »

Mannen er egentlig navnet på denne gedigne steinblokka, som balanserer helt ute på kanten mot Romsdalen. Den forsvinner ned i avgrunnen den dagen det store raset går.

Siste møte med Mannen

I dag besøkte jeg et sted som er på veg mot total utslettelse. Den seks-sju meter høge fjellbokka Mannen, 1294 meter over havet, står fortsatt ute på kanten av avgrunnen ned mot Romsdalen. Men, i morgen, eller i neste uke, eller om ett år, eller om ti år, vil Mannen høyst sannsynlig ha tippet over og blitt pulverisert til småstein og støv på veg ned mot dalbunnen, mer enn tusen meter lenger ned. Men, steinblokka er bare en pitteliten stein helt på toppen av et…

Read More »