Tinyhouse på sjøen
Jeg har fått meg ny båt, den fjerde og desidert minste skuta jeg har hatt i løpet av mine tre år som båteier. Diotima er et minimalistisk og gammeldags tinyhouse på sjøen.
All posts by djiihaa
Verdenshavenes vagabond
«Aina Cederblom (1896 – 1986 ) var en märklig person. Hon älskade äventyr, for ensam med sin lilla femmeters snurrebåt till Svarta havet och Medelhavet, till de grönländska isvidderna och gjorde fantastiska båtfärder i fjärran östern.»
Drømmen om Middelhavet
Det er ikke uvanlig at båteiere oppe i det høye, kalde nord drømmer om et liv på sjøen under en varmende sol på sørligere breddegrader. Ivar Papadopoulos Samuelsen valgte den mest tungvindte måten for å komme seg sørover.
God, grønn jul
Inspirert av en nokså amper klimadiskusjon på Facebook har jeg lurt litt på hva jeg kunne gi til alle mine medmennesker i julegave, hvis jeg var litt rikere og mektigere.
Kunsten og virkeligheten
Hvor vanskelig er det å skape god fiksjonslitteratur av frykten for en forventet miljøapokalypse ? Maja Lunde har gjort to forsøk, først med «Bienes historie» fra et par år tilbake, og nå sist med «Blå».
Fra egotrip til økotrip
Jeg har fått en idé. En idé jeg på sett og vis har forventet ville komme, og da den først dukket opp ble jeg mest forundret over at jeg ikke hadde fått den før. Det handler litt om seiling, men kanskje enda mer om noe mer og større enn å heise seilene på min egens skute. Det handler om å forvandle en personlig drøm til å bli noe som kan være meningsfylt og interessant også for andre. Noe som kan inspirere enkeltmennesker til å ville…
Det gode mennesket i Bodø
Å seile norskekysten på langs alene byr sant å si ikke på så mange sosiale opplevelser. Man sitter med handa på rorkulten og glaner mot en fjern horisont hele dagen uten å ha noen å dele opplevelsene med. Jeg har alltid betraktet meg sjøl som en litt sær einstøing, som har foretrukket å gjøre ting på egenhånd. Å avtale tur med andre betyr å kompromisse og møtes på halvvegen, og det betyr straks at man må yte noe for å få. For meg har det å…
Turist i mitt eget land
Jeg har kommet til vegs ende, i hvert fall i denne omgang. I går snudde jeg skuta sørover for første gang, og symptomatisk nok ble det slutt på motvinden også. I over en måned har jeg vært på veg nordover, hele vegen med et udefinert mål om å «oppleve Nord-Norge». Helgelandskysten, kanskje Lofoten også. Jeg ønsket å se midnattsola. Jeg ville være turist i mitt eget land og se den fagre kysten fra sjøsiden. Og nå har jeg gjort det. Det vil si, jeg har seilt kysten…
Drømmen om midnattsola
Tenk, nå har jeg sett midnattsola! Jeg har hørt om den, sett bilder og film – men nå har jeg sett den sjøl. Og ikke en hvilken som helst midnattsol! Skjønt, kanskje var det ikke midnattsola sånn helt etter definisjonen. Den duppet såvidt sin nedre fjerdedel litt ned i bølgene helt ute i horisonten noen minutter en drøy time etter midnatt natt til i dag. Vi er ennå noen breddegradsminutter sør for polarsirkelen, og derfor klarer ikke sola å holde seg helt klar av horisontlinja.…
Rundtur og topptur på Leka
Min reise langs norskekysten med Isa Amalie har ført meg til Leka – eventyr- og sagaøya helt nord i Trøndelag, på grensen mot Nordland. Det var her den nordnorske småkongen Herlaug lot seg levende begrave for å unngå å måtte underkaste seg Harald Hårfagre og gi fra seg sine landområder. I følge Snorre Sturlason valgte Herlaug å la seg gravlegge levende i en stor haug sammen med de som frivillig ville følge ham. Elleve menn fulgte ham inn i haugen. Broren Hrollaug derimot overgav seg til Hårfagre. Som belønning…