Den enkle boligen

Etter at jeg la ut innlegget om båtplanene mine for et par dager siden har jeg fått noe å tenke på.

Responsen har forundret meg, både antall «likes» på Facebook og kommentarene jeg har mottatt på andre måter.

Da jeg trykket på publiserknappen forventet jeg i grunnen det aller meste, fra hyggelige, velmente tilbakemeldinger – og helt over til sarkastiske og spydige kommentarer. De siste har helt uteblitt. Til gjengjeld har de hyggelige «lykke til» meldingene haglet inn. Ikke en eneste en har spurt meg om jeg er syk og har mistet forstanden.

Den uventet sterke og positive responsen får meg til å tenke at historien om dette båtprosjektet kanskje vekker til live noen bestemte følelser hos mange. Kanskje handler det om selve valget, det å innse at man faktisk kan velge bort det ene og satse på noe helt annet i stedet. For andre handler det kanskje om drømmen om å frigjøre seg, reise bort, gjøre noe man virkelig lengter etter å gjøre.

For meg er det et vesentlig poeng å utforske dette med å bo i et lite, men likevel noenlunde komfortabelt husvære. Fasinasjonen for små hus og hytter har fulgt meg lenge, egentlig helt siden tenårene, og temaet har vært en gjenganger her på bloggen også, gjerne med referanser til den amerikanske livsstilsfilosofen Henry D. Thoreau som bodde en kort periode i ei lita hytte nordvest for Boston i USA.

Samme dag som jeg la ut meldingen om at jeg har kjøpt meg en liten seilbåt ramlet det inn en reklame-epost fra det svenske firmaet Enkelrum, som har spesialisert seg på bygging og salg av mini-boliger:

Å bo godt på et mindre areal blir mer og mer populært. Dessuten sparer man penger til andre gode formål. Husprodusenten Enkelrum tilbyr ”Compact living” – hus på 20, 25 eller 30 kvadratmeter, som kan utstyres med blant annet baderom, kjøkken og solterrasse. Husene leveres helt ferdigbygde, klare for innflytting, så deres kunder sparer også tid som kan brukes til andre ting som er mer meningsfylte. Søknadsprosessen med blant annet kommunen kan du også velge bort.

Firmaet Enkelrum kan vel betraktes som en variant av fenomenet «small house movement» (se Wikipedia). Bevegelsens sentrale idé er at det er fullt mulig å skaffe seg bolig med et beskjedent areal, men likevel bo komfortabelt, og ikke minst billig. Det er gode grunner til å hevde at mange mennesker i dag bor seg i hjel. En sørgelig stor andel av husstandsinntekten går med til å finansiere grådige boligselgere og smarte meglere, som forsyner seg rikelig fra lommebøkene til mange stakkarslige huskjøpere.

Men, det er altså mulig å velge. Det er fullt mulig å bygge små rimelige boliger, og det er fullt mulig å velge utradisjonelle boligløsninger.

The small house movement is a return to houses of less than 1,000 square feet (93 m²). Frequently the distinction is made between small (between 400 square feet (37 m²) and 1,000 square feet (93 m²)), and tiny houses (less than 400 square feet (37 m²)), with some as small as 80 square feet (7.4 m²).

Jeg sjøl har valgt å låne femti tusen kroner for å kjøpe en båt jeg kan bo i, i hvert fall deler av året. Båten har et bruksareal på størrelse med en liten hybel, men om arealet er lite så kan hele boligen fraktes praktisk talt gratis dit jeg ønsker å bo, eventuelt dit jeg ønsker å skaffe meg arbeid.

Og apropos arbeidsinntekter: jeg har et håp om at det blir mulig å leve anstendig på en inntekt godt under gjennomsnittet når jeg reduserer boutgiftene. Jeg har også et håp om å klare å skjære ytterligere ned på det generelle forbruket mitt. Det er ikke stort nå heller, kanskje på nivå med hva folk flest hadde for en generasjon siden. Men jeg tror jeg kan leve godt på enda lavere inntekter – forutsatt at jeg klarer å leve et meningsfullt liv på andre måter.

Å konsumere mindre betyr ikke at man blir fattigere. Jeg har et håp om at det tvert i mot vil gjøre livet mitt rikere. Så får det heller våge seg at det helt sikkert blir noen stusselige kvelder innimellom med lav stuetemperatur og mangel på tumleplass.