Mer om Bjønnbua
Etter at jeg skrev forrige innlegg (Et musikalsk sledespor) har jeg hatt kontakt med Torstein Sommerfeldt, sønnen til komponisten Øistein Sommerfeldt, som fikk bygd Øisteinbua i sørsida på Kollutholen i 1944-45. Han har sendt meg både epost og brev med nærmere informasjon om historien bak bua. Torstein Sommerfeldt bruker forøvrig konsekvent navnet Bjønnbua på «utløa fra Sandom», som han kaller den, og dermed er det naturlig for meg også å endre navnebruken, fra Øisteinbua til Bjønnbua.
I eposten skriver han blant annet:
Som avslutning på sin doktor-utdannelse var komponistens far (min farfar, 1883 – 1959) dr. Thormod Sommerfeldt, turnuslege ved Folldals Verk. Han ble kjent med Jørgen Holen, og fikk satt opp hytte nede ved gården. Etter hvert (trolig ca. 1942*) ble den vesle utløa satt opp som et fristed for for sønnen Øistein der han uforstyrret kunne arbeide med musikk. Etter 1994 er det jeg som har overtatt stedet.
[*Min kommentar: Av notatene i gjesteboka i Bjønnbua framgår det at bua antakelig ble bygd i 1944-45)
For et par dager siden mottok jeg også en konvolutt inneholdende en CD med tilsammen 18 musikkstykker med fløyte og gitar, signert sønnen Torstein Sommerfeldt. I tillegg fulgte det med noter til seks komposisjoner som alle sammen etter det jeg forstår er komponert i eller ved Bjønnbua.
På hvert noteark er det skrevet en liten tekstkommentar som jeg har lyst til å gjengi her:
Langs en liten vardet sti
Stien går fra Holen gård i Rondane opp til «Bjønnbua» – en utløe fra Sandom ved Atnasjøen. Bjønnbua (satt opp 1942) var tenkt som fristed for arbeid med musikk av Øistein Sommerfeldt (1919-94). Hans far, doktor Thormod Sommerfeldt (1983-1959) var turnuslege i Folldal og ble kjent med Jørgen Holen. På gården hans fikk etterhvert hytte til seg selv og datteren Sonja. Hennes barn laget små varder langs stien for å finne fram til Bjønnbua. Stidelet «Bjønnbasket» passeres på veien opp, hvor en hestesko i et lite bjerketre forteller oss om et drama.
Fløytetrall fra torvkledd tak
I godt sommervær er det fint å sitte på taket av Bjønnbua og spille fløyte. Taket er dekket av torv. Etter å ha lært litt spill på tussefløyte (1972) dukket idéen opp om å komponere noen små fløytelåter. På den tiden var utvalget begrenset av hva en kunne få tak i av noter. Først ble notene skrevet ned for spill på en, to eller tre blokkfløyter, mens de senere er blitt arrangert for samspill av tverrfløyte og gitar.
Bredt utsyn mot Rondeslottet
Fra taket ser vi i det fjerne Rondanes høyeste topper, hvorav Rondeslottet (2178 moh.) er høyest. Navnet «Rondane» har fjellmassivet fått fordi mange av toppene har avrundet form. Fra Holen gård kan en ikke se Rondeslottet, fordi de tre toppene Høgronden, Midtronden og Digerronden ligger som en fjellkjede imellom. Området der Bjønnbua er plassert har fra gammelt av navnet «Tempelrusten».
Livflig dur i gammel ovn
Nede på Holen gård skulle det i 1940-årene være konfirmasjonssammenkomst med mange gjester. Til å lage maten ble det nødvendig å anskaffe en større ovn på kjøkkenet. Da passet det bra at den gamle ovnen kunne monteres i «Øisteinbua», som stedet ble kalt den gang.
Rundt bua er det mye nedfallsved å finne. Tatt inn i hytta brenner både tyri og bjerk så en kan høre det dure i ovnen. Et ekstra pluss ved stedet er vannhullet en kan finne i Stormyra noen hundre meter ned mot «Per i Setra». I 1940 var Øistein der nede og hjalp til under slåtten. Opp gjennom årene har nok mange gledet seg over ovnsvarmen.
Rypekull ved redet
Fra en vandring ned mot «Per i Setra» gjennom bjerk- og granskog sitter et minne igjen om møte med dyreliv i skogen. Som 7-8 åring og yngstemann i følget av tre generasjoner «skogsfolk». Passerte et ryperede med nokså mange nyfødte små. Rypemoren avledet oppmerksomheten ved å vagge som en skadet fugl bort fra redet. Bestefar «Baff» sa at her var det viktig å ikke forstyrre, men gå stille forbi i god avstand fra redet.
Glissen skog mot fjellets lys
Rundt Bjønnbua (ca. 900 moh.) er det både gran-, furu og bjerkeskog. Lenger opp i høyden blir bjerkeskogen mer og mer åpen og marken dekkes av hvit reinsmose. Avstanden opp til Kollutholen (1049 moh.) er mindre enn to km. Fra varden på toppen kan en se både Folldals Verk og gården Streitlien. Derfra ble tomten på ett mål til Bjønnbua kjøpt. I 1980-årene tok oppmålingsvesenet i Folldal kontakt for å markere tomtegrensen. I 1942 skjedde jo slik handel muntlig. Folldølingene sa: «Det er jo så mye tra-fik nedi Oslo – så mens opprinnelig eier Ø.S. fremdeles er i live, ønsker vi å markere tomtehjørner». Det ble gjort. Opp mot varden er det ingen skog. Mot toppen ligger mange store, hvite, frittliggende steiner. De er med på å gi fjellområdet «lys» ved siden av det frie utsynet i alle retninger. Rett nedenfor varden finnes en 12-15 meter lang grøft. Den er gravd opp av et kraftig lynnedslag i 1950-årene. Lynet splintret varden, slo ned i grunnfjellet under den og spratt videre til løsmassen nedenfor hvor jorda ble endevendt. Rystelsene i jorda da det skjedde kunne merkes nede på Holen gård et par kilometer unna.