Hytte på fire hjul

Min gamle Mitsubishi Spacewagon 98-modell var alldeles ihjelkjørt og moden for opphugging, eller i beste fall salgbar som delebil. Jeg måtte skaffe meg et nytt kjøretøy, og valget falt på en snerten liten «pizzabil» – en varebil av typen Peugeot Partner, 2003 modell, kjørt bare 120.000 kilometer, med en 1,9 liters dieselmotor, særdeles godt stelt og vedlikeholdt av den tidligere eieren, bilmekaniker Espen «Skrotnissen» Håseter i Tufsingdal.

Jeg hadde vurdert både pickup og tradisjonell kassebil, men Partneren er utvilsomt mer lettkjørt og økonomisk i drift. Dessuten er den akkurat stor nok til at jeg kunne realisere en idé jeg har hatt en stund: å innrede ei minihytte med fire hjul og motor. Litt etter samme tanke jeg hadde da jeg bygde ei knøttlita koie og ei jordgamme for noen år siden. Smått er godt – hvor lite areal kan man klare seg med og likevel ha det komfortabelt?

På YouTube finnes det mange filmer som viser ulike varianter av micro- og minicampere. Jeg er tydeligvis ikke alene om å være fasinert av tanken på hvor mye det er mulig å pakke inn på minst mulig areal.

Men etter å ha sett gjennom en hel haug YouTupe-klipp følte jeg at ingen av dem hadde funnet den ultimate løsningen. Mange har konstruert kompliserte innredninger som krever omfattende ommøbleringer hver gang mini-bobilen skal klargjøres. Felles for mange er at de ikke har klart å nyttiggjøre det minimale arealet på en optimal måte.

Resultatet ble at jeg satt meg ned med skisseblokk og krotet ned forskjellige idéer jeg så for meg. Etterhvert fant jeg en løsning som jeg bearbeidet videre ved hjelp av Adobe Illustrator.

Så skaffet jeg tre plater 10 millimeter kryssfinér, 25 meter listverk på 30×47 millimeter, et utvalg skruer, hengsler og beslag av ulike lengder og størrelser. Elektrisk stikksag og annet nødvendig verktøy hadde jeg fra før. Dermed var det bare å sette i gang.

Nå er innredningen praktisk talt ferdig, og jeg våger påstå at jeg har utviklet den beste og smarteste minicamperen jeg har sett så langt. Den vesle varebilen gir akkurat nok plass for to voksne personer til å sitte og ligge ganske komfortabelt, og benkene og skapene gir masse rom for oppbevaring av bagasje. Den ene av de nedfellbare skapdørene er et akkurat stort nok spisebord. Hele innredningen veier neppe mer en litt i overkant av 100 kilo, og prislappen er godt under tusen kroner.

Utfordringen var å få liggeplassen til å bli lang nok. Lasterommet er bare 160 cm, mens jeg er 183 cm. Så hvordan få nok plass til å strekke ut beina?

Løsningen ble å skjære ut et større hull i skilleveggen mellom lasterommet og kupéen foran. Ved å montere et nedfellbart ryggstø på den tverrstilte fremste sittebenken og skyve fører- og passasjersetet så langt fram som mulig, så oppnådde jeg å få den nødvendige liggelengden 180 cm.

Etter å ha konferert med Biltilsynet har jeg fått bekreftet at dette ikke skal by på problemer i forhold til toll- og avgiftsbestemmelsen, ettersom bilen er en 2003 modell, og altså mer enn 10 år gammel. Det nedfellbare ryggstøet gjør at sikkerhetskravene til skilleveggen forhåpentligvis er tilfredsstilt. Dersom løsningen ikke blir godkjent kan jeg montere en hengslet metallgrind som vippes opp og hektes fast i taket når det skal soves i bilen.

Nå har jeg fått den lille hytta på hjul som jeg har drømt om. Et kokeapparat med ett gassbluss til hundreogfemti kroner og en 1000 watts gassovn til fire hundre kroner gjør det mulig å både lage mat og holde varmen på en grei måte.

Da gjenstår det bare å planlegge første bobiltur. Kanskje blir det langtur sørover eller nordover til sommeren. Men før den tid ser jeg for meg noen helgeturer der de åtte alaskahuskyene puttes i hengerkassa og provianten og alt stashet stappes inn i bobilen.

Så kan vi dra ut på eventyr og sove og bo komfortabelt akkurat der det passer oss.

Her er min egen minicamper-video:

Tekst