En utflytter ser på seg sjøl

Som journalist er det litt snodig å bli intervjuet av andre journalister. Min tidligere arbeidsgiver Åndalsnes Avis på Åndalsnes har startet en intervjuserie med utflytta Raumaværinger, og undertegnede fikk æren av å være nr. 2 i rekken. Bildet ovenfor er 6-7 år gammelt – rart å se igjen hundene fra den gang, ingen av dem er i hundegården min nå i dag.
Her er intervjuet:

Åndalsnesingen Kjetil Svanemyr (51) er bosatt i Folldal i Hedmark, et sted som på folkemunne kalles Lille Alaska på grunn av store, nærmest uberørte villmarksområder.

Kjetil vet å benytte seg av muligheten, for hans største lidenskap er hundekjøring. Folldal er kjent som et veldig godt egnet område for hundekjøring, og dette var den viktigste årsaken til at Kjetil valgte å bosette seg her.

– Jeg flyttet hit i 2001, og begynte å jobbe på et rehabiliteringssenter for narkomane hvor det også var over 70 trekkhunder. Det å kunne kombinere jobb og hundekjøring var helt topp, sier han. I dag har Kjetil 10 alaskan huskyer, og han bruker omtrent all sin fritid på hobbyen.

– Jeg har deltatt på Femundsløpet en del ganger, og er ellers ganske aktiv i konkurranser, sier han.

Kjetil har bakgrunn i trykkeri, grafisk arbeid og journalistikk, og har vært journalist i både det nå nedlagte Romsdal Folkeblad, Åndalsnes Avis og studentavisa Høgskoleavisa i Trondheim. Han var med å starte opp det som nå er Høgtrykk på Åndalsnes, men som den gang het Svane-Trykk.

– Hva jobber du med i dag?

– Jeg er redaktør i det jeg liker å kalle Norges minste avis, Folldals Marked, som kommer ut en gang i måneden. Vi er to ansatte, og jeg er den eneste journalisten av oss, så jeg gjør alt fra å skrive artikler, ta bilder og redigere avisa, sier Kjetil. I tillegg til redaktørjobben driver han også med trykksaker, reklametjenester og webredigering gjennom eget firma.

Kjetil har grunnfag i statsvitenskap fra Universitetet i Oslo (UiO), og har i tillegg gått to år på Nansenskolen, en folkehøgskole på Lillehammer.

– Jeg studerte bildekunst og filosofi på folkehøgskolen. Jeg likte meg så godt der at jeg søkte om å få være der et år til. Jeg malte, leste og skrev, og koste meg glugg i hjel.

– Hva er det beste med Rauma?

– Jeg er jo veldig glad i naturen, så det må bli det. Jeg har en fortid som fjellklatrer og var med i miljøet som startet moderne fjellklatring i Romsdalen fra midten av 70-tallet, og jeg har klatret flere av de høyeste fjellveggene i Norge, sier han.

Kjetil forteller at han var med da søskenbarnet og bestekompisen, den nå avdøde klatrelegenden Hans Christian Doseth, gikk Rimmonruta (engelskruta) i fri i Trollveggen. Han var også med på den første vinterbestigningen av Svenskeruta i Trollveggen sammen med Doseth og Håvard Nesheim i 1980.

– Hans Christians fribestigning av Rimmonruta og vinterbestigningen av Svenskeruta regnes fortsatt som viktige hendelser i norsk klatrehistorie, sier Kjetil.

– Blir det noe klatring på deg nå?

– Jeg har utstyret liggende, men det blir nok ikke brukt nei. All tid går med til hundekjøring, sier han.

– Hvor ofte er du i Rauma?

– Jeg var faktisk der i dag! Er på vei oppover til Folldal igjen nå. Nå har jeg imidlertid ikke vært der siden forsommeren, og det blir for sjelden. Totalt sett er jeg vel hjemme 4-5 ganger i året, sier Kjetil.

I Folldal bor Kjetil landlig til i et lite hus, og trives godt. Kommunesenteret ligger høyere over havet enn Nesaksla, og de flate, store villmarksområdene er som skapt for hundekjøring. Fra stuevinduet ser han konturene av fjella i Rondane, fjell som ifølge Kjetil til forveksling kan likne på Romsdalsalpene.

Klimaet er tørt, og om vinteren kan det bli kjølig.

– I vinter var det målt ÷ 47C her, sier han.

Kjetil har to voksne barn på 25 og 29 år. Marte (25) studerer sosiologi i Trondheim, mens Vegar (29) er gift med en amerikansk kvinne og jobber ved et buddhistsenter i Salt Lake City i USA.

– Det høres kanskje litt sært ut, men han lever et tilnærmet normalt liv. Jeg har ikke vært over og besøkt ham enda, men det håper jeg å få til om ikke så alt for lenge, avslutter Kjetil.

Av Andreas Heen Brovold
Ytterveggen
Åndalsnes Avis / HELG