En annerledes fredagskveld
I kveld fant jeg på noe veldig lurt, sjøl til meg å være: Etter å ha kjørt en runde med hundene, og etter at septembermørket hadde senket seg over hus og landskap, pakket jeg den bærbare mac´en og diverse jobbdokumenter pluss litt mat og vin ned i ryggsekken og strøk til skogs sammen med Canis, han med kløvsekken full av tørr bjørkeved.
Etter en knapp times vandring i bekmørke ankom vi koia. Nå har vi vært her et par timer, fyrt opp i ovnen, tent på stearinlys og parafinlampe på bordet, og fjøslykt utafor døra, drukket litt kaffe, litt vin, tatt et par sigaretter, brettet opp Mac´en, fiksa litt bilder, spist litt sjokolade og chilinøtter…i det hele tatt: Livet er bekvemt og behagelig her på sengekanten foran den vesle benkeplata under vinduet. Canis har okkupert halve senga og breier seg ut alt han kan.
Tanken er å sitte her utover morradagen for å se om det er mulig å finne inspirasjon til litt avisskriving. Det høres fint ut å ha en kontordag her, med utsikt utover den røde og gule myra, kanskje få et glimt av storelgen som vandrer mellom trærne.
Men nå er det snart leggetid, med «Sokrates forsvarstale» som sengelektyre. Jeg tror Sokrates ville trivdes om han kunne tilbringe en fredagskveld i denne rare, enkle kroken, dette Prytaneion på Norges tak:
«Kva fortener no ein mann som eg? Noko godt lyt det vere, atenarar, skal ein i sanning gjere framlegg etter forteneste; og det må vere noko godt som høver meg. Og kva skulle no høve for ein fattigmann som har gjort staten vel og som treng mykje fritid så han kan gi dykk råd? Det er ikkje noko, atenarar, som kunne høve betre enn at ein slik mann fekk maten sin i Prytaneion…»
Joda, jeg brukte 116 dager fra Lindesnes til Nordkapp. Tærne krøller seg fortsatt i fryd når jeg tenker tilbake på naturopplevelsen, utfordringene, møte med spennende mennesker, å ikke minst møte med meg sjøl :)
Såg du hadde hatt en fin tur også.
Jeg er enig! Gjør det du må fort, fort, fort…så kan du bruke resten av tiden til det du vil.
M.
For en fantastisk fin koie! Jeg fornemmer freden og stemninga i hele meg
Du har en kjempefin og spennende side. Jeg vil fortsette å titte meg rundt enda litt til før jeg pakker tursekken å drar til skogs..
MVH
Marita
Jeg slo av noen ord med deg hjemme på tunet ditt sommeren 2009, da jeg var innom Folldal på min Norge på langs vandring.
Jeg husker at du var innom ja, men hørte ikke noe mer om du fikk gått hele landet på langs?
Så må jeg bare kommentere dette med å ta med kontorarbeid på tur: Det nytter ikke, i hvert fall ikke for meg. Jeg lar meg distrahere av det minste fuglekvitter! Den dagen dro jeg hjem igjen tidlig på dagen, med magen full av angst for at jeg ikke skulle få gjort det jeg måtte få gjort. Kontorarbeid bør gjøres på et kontor som er så kjedelig at man prøver å bli ferdig fortest mulig, og etterpå kan man gjøre det man egentlig ønsker å gjøre :)