Kampen mot kulda
Den daglige kampen mot kulda tvinger både folk og dyr til kreative løsninger. Termometeret har knapt vært over minus-20 streken på flere uker, og de siste ukene har kvikksølvtoppen holdt seg stabilt på 30-34 minusgrader hver eneste natt.
Katten nekter å forlate huset, og jeg sprengfyrer så jeg blir rent bekymret for om vedlageret vil holde til vårsola kommer. Hver eneste morgen våkner jeg opp til mellom 7 og 9 grader på kjøkkenet, litt avhengig av hvor ivrig jeg var til å dytte innpå ved i den svære Jøtul-kaminen før jeg krøp til køys. Det gamle huset med uisolert golv og tak gjør at jeg fantaserer om et omfattende ombyggingsprosjekt den dagen de ringer fra Norsk Tipping…
I kveld fant jeg på noe lurt i hundegården. Det vil si, jeg fikk ideen fra en annen hundekjører som visstnok har prøvd det samme med vellykket resultat. Jeg klippet opp et gammalt, lurvete ullteppe i passende store biter og spikret lappene opp foran hver av gluggene til samtlige hundehus. Ullappene er akkurat store nok til å dekke til åpningene, og lette nok til at hundene smetter lett inn og ut.
Jeg var litt usikker på om hundene ville sette pris på tiltaket, men de så ut til å skjønne hensikten ganske fort. Og etter å stukket hodet inn under teppefliken i noen av husene fikk jeg bekreftet håpet om at det faktisk hjelper: Temperaturen var påtakelig mye høyere inne i husene enn utafor. Og hundene nektet å komme ut igjen når de først hadde krøpet inn i bak teppelappene.
Jeg lar alle hundene gå løse i hundegården det meste av kvelden så sant jeg er hjemme, og bortsett fra tre av hannhundene går alle løse også om natta. Flere av dem ligger 2 og 3 sammen i husene og har det antakelig sånn tålelig greit. Samtlige hus har isolerte golv, men ellers nokså trekkfulle vegger. Men en liten forgang gjør at de likevel ligger relativt lunt på et lag av halm.
Inntrykket ellers er at hundene stort sett har vent seg til den langvarige kulda. Det var verst de første ukene, men nå ser det ikke ut til at det affiserer dem stort lenger. En av tispene vil helst ikke forlate huset uten at det er mat eller andre viktige gjøremål på gang, men virker ellers å være i fin form og godt humør.
Jeg slutter aldri å undre meg over dyrs evne til å leve tilsynelatende komfortabelt i streng kulde. Flere ganger har jeg observert ferske liggegroper etter elgen på elveisen etter sprengkalde netter. Det virker rett og slett som om skogens konge har valgt seg ut det aller kaldeste kuldehølet når natteleiet skulle velges. Hvordan det går an å holde varmen når du ligger rett ut i snøen i 40 og 50 minusgrader er og blir et mysterium!
Folla var litt skeptisk da jeg spikret fast den svarte teppefliken foran døråpninga. Men hun fant fort ut at det var atskillig varmere innafor enn utafor.
Hallo? Er det noe som skjer – eller kan jeg bare ta kvelden nå? Ringo titter ut men ser ingen grunn til å forlate halmen.
