Kom mai du skjønne milde

Vinterstemning i hundegården 4. mai 2011.

“Hvis skaren bærer til St.Hans, så blir det en sein sommer”, lyder et gammelt ordtak. Fullt så ille blir det forhåpentligvis ikke – men i dag våkna vi i hvert fall til snødekte marker og grusveger i Folldal, 750 meter over havet.

Snøteppet er på langt nær nok til å dra fram igjen hundesledene, og mogoppene som knapt rakk å iklé seg vårprakten før nysnøen dalte ned igjen har vel bare bøyd hodet i tålmodig trass mens de venter på nye, varme vårdager.

Mens vi venter på sola stemmer vi i og synger en trall til vårens pris:

Kom mai du skjønne milde, gjør skogen a-atter grønn,
og la ved bekk og kilde, fiolen blo-omstre skjønn.
Hvor ville jeg dog gjerne, at jeg igjen deg så.
Akk – kjære mai hvor gje-erne gadd jeg i marken gå.

Om vin’tern kan man have så mangt et ti-idsfordriv,
man kan i snøen trave, åja, et lystig liv.
Men når seg le-erker svinge, mot sky-y med li-iflig slag
på engen om å spri-inge, det er en annen sak.

Kom derfor mai du milde, gjør skogen a-atter grønn,
og la ved bekk og kilde, fiolen blo-omstre skjønn.
Hvor ville jeg dog gjerne, at jeg igjen deg så.
Akk – kjære mai hvor gje-erne gadd jeg i marken gå.

2 thoughts on “Kom mai du skjønne milde”

  1. Synger andrestemmen jeg, og håper det hjelper! Her blir stadig mer av marka fri for sne, og jeg koser meg ute med min ene firbeinte hver eneste dag. Han later til å trives, han også.

    Har tilbrakt en del av fredagskvelden med å lese meg opp på bloggen din – plutselig var her mange innlegg, og jeg har storkost meg :) Takk for en fin kveld!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.