Årets første mogopp

Mogopp er en av svært få blomsterarter som tar sjansen på at sommeren har kommet for å bli i slutten av april.

I dag fant jeg årets første mogopp, en småvokst urt som har røttene sine i tørr og skrinn jord. Den nøysomme vesle blomsten er en av de første botaniske vårtegnene i fjellheimen på disse trakter. Folldølene er  ikke bortskjemte med en overveldende blomsterprakt om våren – til det er klimaet for kjølig og jordsmonnet for magert. Men desto mer setter de pris på de få vårblomstene som tross alt finnes, og funnet av den første mogoppen blir gjerne kommentert.

Mogopp er pen å se på, men folk med sart hud bør være forsiktig med altfor intim nærkontakt.

Jeg skal ikke skryte på meg omfattende kunnskaper om mogoppen. Men fra «Urtekildens plantelekikon» sakser jeg følgende:

Mogop er fylkesblomst for Oppland og vokser bare på tørre steder i Østlandsområdet og nordover til Tynset i Hedmark og Oppdal i Sør-Trøndelag. Planten er mest vanlig i Jotunheimen og på Dovrefjell.

Mogopen tilhører planteslekten Pulsatilla, og der finner vi også artene kubjelle (Pulsatilla pratensis) og stor kubjelle (Pulsatilla vulgaris), begge urter som det er knyttet omfattende urtemedisinske tradisjoner til.

Den inneholder det giftige og svært hudirriterende stoffet ranunculin. Legges mogoppen på huden vil det kunne dannes vabler og sår. Det finnes opplysninger om at man ved hudsykdommer kunne legge frisk urt på huden for å «svi bort» skadet hud og på den måten fremme tilhelingen. Fra Danmark er det kjent at inntak av et avkok av rot eller frø av mogop i vin skulle drive ut blæresteiner og regulere menstruasjonen.

Når urten skjæres ned eller knuses, frigjøres et enzym som omdanner ranunculin til protoanemonin, som er en svært irriterende, gul eterisk olje. Protoanemonin er svært ustabilt og brytes gradvis ned til et ugiftig stoff som kalles anemonin. Protoanemonin kan, hvis det inntas, føre til alvorlig skade på nyrene og urinveiene, samt paralysering av sentralnervesystemet. Etter hvert som den høstede urten tørker, brytes imidlertid protoanemoninet raskt ned inntil bare anemonin gjenstår, og dette stoffet er altså ikke er giftig. Uten at det foretas kjemiske analyser, er det imidlertid uråd å vite hvor raskt denne omdanningen skjer. Av denne grunn må tørket Pulsatilla brukes med stor forsiktighet, og bare av kvalifiserte utøvere. Pulsatilla-arter må under ingen omstendighet brukes under graviditet og amming.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.