Søppelkysten

Hvem er du som kastet fra deg en Cola-flaske i Moldefjorden for ett eller kanskje to år siden? Du kan ta deg en tur til Hjertøya og hente den igjen. Flaska ligger sammen med mye annet rask og søppel i ei vik på nordsiden av øya.
Hvem er du som kastet fra deg en Cola-flaske i Moldefjorden for ett eller kanskje to år siden? Du kan ta deg en tur til Hjertøya og hente den igjen. Flaska ligger sammen med mye annet rask og søppel i ei vik på nordsiden av øya.

Det vises ikke på postkortene. Turistene ser det ikke fra cruisebåtene eller fra bilvegene. Men det er der.

Den klart mest sjokkerende oppdagelsen jeg har gjort som ganske fersk båteier er synet av de enorme mengdene av plastsøppel langs strendene i norske fjorder. Jeg var ikke klar over hvor ille det er før jeg begynte å vandre små turer helt nede i fjæresteinene.

Jeg har ikke gjort strandhogg i alle kroker og viker langs norskekysten. Men de få plassene jeg har vært har gjort at et nytt ord har satt seg fast i hjernen, og jeg blir ikke kvitt det igjen: Søppelkysten.

Den norske søppelkysten.

Det ser ikke bra ut. Det meste av plastavfallet har blåst på sjøen andre steder og noe av det har drevet i land på Hjertøya. Slik ser det desverre ut mange andre steder langs kysten vår også.
Det ser ikke bra ut. Det meste av plastavfallet har blåst på sjøen andre steder og noe av det har drevet i land på Hjertøya. Slik ser det desverre ut mange andre steder langs kysten vår også.

Så ille er det faktisk mange steder at noen burde slå alarm. Det er vanskelig å forstå at myndigheter, grunneiere og folk med interesse for det maritime miljøet har sett utviklingen gjennom mange år uten å reagere med høye varselrop.

Det siste døgnet har jeg oppholdt meg på Hjertøya rett utenfor Molde. Her har jeg vandret langs strendene både på nordsiden og sørsiden av øya. Tidligere har jeg sett det samme på Veøya noen få nautiske mil lenger inn i Romsdalsfjorden.

Og det jeg har sett gjør meg både trist og sint.

Mine høyst private observasjoner tilsier at det aller meste av plastsøppelet ikke blir kastet på sjøen med overlegg. De klart største mengdene synes å være industri- og bygningsavfall, landbruksplast, rørdeler, kanner og beholdere, presenninger, tauverk og annet skrot fra ymse kilder.

Bare en mindre del skriver seg fra enkeltpersoner som har kastet fra seg søppelet på stedet. Det aller meste har drevet i land etter å ha blitt ført langt avgårde av strømmene i sjøen.

Et tilfeldig utvalg plastsøppel funnet i ei vik på Hjertøya utenfor Molde.
Et tilfeldig utvalg plastsøppel funnet i ei vik på Hjertøya utenfor Molde.

Mye av søppelet har blåst på sjøen ved rene uhell, på grunn av manglende sikring og påpasselighet fra de som en gang plasserte gjenstandene på en kaikant eller utenfor husveggene ved industribedrifter og i boligfelt.

Men jeg har notert meg et påfallende fenomen: Det store antallet tomme brusflasker som finnes i haugene av annet skrot. Brusflaskene i seg sjøl utgjør ikke den store andelen av totalmengden – men at det finnes så mange av dem må være uttrykk for en holdning, eller rettere sagt en manglende holdning. Jeg har kommet til at det må være mer vanlig enn jeg trodde å bare slenge flasker og annen emballasje i vannet når innholdet er tømt.

Kontrasten mellom sjøen og fjellet enorm. I løpet av alle de årene jeg har vært på farten i fjell og skog har jeg svært sjelden sett søppel i slike mengder at det har vært noe å snakke om. Fjellfolk og skogvandrere slenger sjelden fra seg plastposer, brusflasker og annet avfall. Folk flest er stort sett flinke til lå putte søppelet i ryggsekken og bære det med seg hjem igjen.

Men på sjøen er det altså annerledes. Selvfølgelig mye fordi så mange flere har muligheten til å bruke sjøen som avfallsdynge.

Den visuelle forurensingen av strendene er likevel ikke det verste med de enorme mengdene plastsøppel i havet. Langt verre er de miljømessige konsekvensene av det usynlige avfallet – særlig de plastrestene som er så små at de knapt er synlige for det blotte øye.

Nettsiden forskning.no forteller at forskere har gjort forsøk på å beregne hvor mye plastavfall som dumpes i verdenshavene totalt, med eller uten hensikt. De brukte en modell som tar hensyn til havstrømmer, vind, temperaturer og nedbør. De tok også høyde for at vind på havoverflaten skyver partikler nedover i vannmassene.

Forsiktige anslag forteller om 269.000 tonn. Det tilsvarer omtrent vekten av 60.000 fullvoksne elefanter, eller 15.000 busser

Plast er desverre lite nedbrytbart, og blir værende i sjøen i årevis. Store plastbiter brytes ned til mindre biter, mikroplast. Den er livsfarlig for dem som lever i og av havet.

Flere millioner sjøfugler dør hvert år som følge av kontakten med plastsøppel i verdenshavene. (Foto: Sysselmannen på Svalbard)
Flere millioner sjøfugler dør hvert år som følge av kontakten med plastsøppel i verdenshavene. (Foto: Sysselmannen på Svalbard)

Geir Wing Gabrielsen, seniorforsker ved Norsk Polarinstitutt, forteller at det kan være så mange som én million sjøfugl som dør av plast hvert år.

Når bittesmå plastpartikler er på størrelse med plankton, betyr det at også planktonspisende dyr kan få dem i seg.

Minst åtte millioner tonn plast ender hvert år i havene verden over, og det meste er engangsemballasje. En rapport fra World Economic Forum som vakte mye oppmerksomhet tidligere i år fortalte, at hvis utviklingen fortsetter vil det være mer plastavfall enn fisk i verdenshavene i 2050, målt etter vekt.

«En internasjonal forskergruppe tok nesten 600 prøver i Atlanterhavet, Stillehavet og de arktiske havområdene, på dybder fra 35 meter til fire og en halv kilometer. 41 prosent av søppelet på havbunnen var plast.»

I 2050 vil det være mer søppel enn fisk i havet, hvis utviklingen fortsetter slik den gjør nå (Foto: iStock).
I 2050 vil det være mer søppel enn fisk i havet, hvis utviklingen fortsetter slik den gjør nå (Foto: iStock).

Les mer om plastsøppelet i verdenshavene på nettsiden forskning.no.

One thought on “Søppelkysten”

  1. Hei

    Dette er noe som jeg har visst hele mitt liv, da jeg er født og oppvokst i Bodø.

    Norge blir «solgt» som et rent land – og det er ren løgn.

    Det skal sies at mye av søppelet langs fjordene kommer fra andre land og da spesielt det som blir fraktet med golfstrømmen.

    Har ingen løsning på problemet, da forbud mot plast ikke har noen nytte da Norge er mikroskopisk i den store sammenhengen.

    Alex

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *