Perlen på Moldefjorden

Hertøya med fjorden og noen av bygningene.

Hjertøya er perlen blant holmene utenfor Molde. Øya er bare tre kilometer lang og bare noen få steinkast bred på det bredeste. Men den er så idyllisk at jeg blir rent misunnelig på moldingene, som har et slikt maritimt rekreasjonsted så å si rett utafor stuedøra.

Hjertøya er på et vis lettere og lysere enn Veøya, som jeg har skrevet om tidligere. Mens Veøyas sjarm ligger i en litt «tung» historisk magi som er allestedsnærværende straks man stiger i land, så er Hjertøya bare luftig og innbydende på alle vis.

Helt i vestenden av Hjertøya er det satt opp en kasse med en turbok som besøkende kan skrive seg inn i.

Ettersom øya ligger bare en kort båttur ut fra Molde sentrum, med hyppig skyssbåttrafikk sommerstid, så er det forståelig at byfolket gjerne søker ut hit på varme sommerdager.

For turistene er Fiskerimuseet en attraksjon som er verdt å besøke. Museet hadde ikke åpnet for sesongen da jeg var der nå, men på Romsdalsmuseets nettsider er det mulig å lese seg opp på hva Fiskerimuseet har å by på.

Kurt Schnitters "Merz" søyle. — Kurt Schnitters «Merz» søyle.

For den tyske billedkunstneren Kurt Schwitters (1887-1948) ble Hjertøya noe helt spesielt. Han var en av det 20. århundrets mest banebrytende kunstnere, som maler, billedhugger og dikter, alt utført i en kunstform han kalte MERZ.

Kurt Schwitters oppholdt seg i Norge store deler av 1930-tallet, fra 1937-1940 i eksil som flyktning fra sitt hjemland. Han innredet sin hytte på Hjertøya som et kunstverk. Haus am Bakken brant til grunnen i 1951, mens restene av installasjonen i Merzhytta på Hjertøya nå er bevart i Romsdalsmuseet.

Tilbake på Hjertøya står fortsatt steinhytta han bodde i en periode. Sammen med kopien av Kurt Schwitters store Merzsøyle og en utstilling i låvebygningen oppleves her husmannsplassen slik den fremsto på 1930-tallet da kunstneren bodde der. (Kilde Romsdalsmuseet)