Tag Archives: samfunn

Et realistisk alternativ

For et par dager siden så jeg en dokumentar på NRK2 nett-TV, «I tolvte time«. Filmen tar oss med tilbake til utgivelsen av boka «The Limits to Growth» i 1972, med nordmannen Jørgen Randers som en av forfatterne. Boka var en sensasjon og skapte furore og hissige diskusjoner over hele verden – men som filmen forteller; mye av budskapet druknet i banalt sensasjonshysteri, og langsomt la det oppvirvlede støvet seg over det politiske landskapet. I dag huskes utgivelsen bare av de mest nerdete og historiebevisste…

Read More »

Den fisketomme elva

Hver eneste dag passerer jeg flere ganger over elva Folla, som renner gjennom Folldalen. Den 8 mil lange elva har sine kilder på Dovrefjell og munner ut i Glomma på Alvdal. Folla ser ut som ei helt vanlig småelv der den kroker seg ned gjennom dalføret, vannet ser klart og fint ut, og burde innby til både ørretfiske og friske svømmeturer. Men noe er riv ruskende galt. Elva er alldeles livløs. All bunnflora er utryddet, og det finnes ikke fisk i vatnet. Folla er ei…

Read More »

Henry D. Thoreaus frihetsideal

De siste to-tre åra har jeg gang på gang plukket Henry D. Thoreaus «Walden – livet i skogene» ut av bokhylla, både for å la meg inspirere, og for å få et bedre grep om hva han sto for, som tenker – og menneske. Mange av innleggene på denne bloggen er direkte inspirert av originalen og friluftsmennesket, som levde i småbyen Concord, Massachusetts i hele sitt liv fra 1817 til 1872. Flere av epistlene mine kan betraktes som de reneste fotnoter til Thoreau. Selvfølgelig er…

Read More »

En ruvende dame

… hun er en mektig og ruvende matriark midt mellom hissige og krigerske menn. Jeg vokste opp på Vangan, og Romsdalshorn var det første fjellet jeg så. Jeg brukte utallige timer i barndom og oppvekst på å glane lengselsfullt mot Store Mor … Stein P. Aasheim legger jevnlig ut bilder av «dagens Romsdalshorn» på Facebook. Bildene er tatt fra nøyaktig samme posisjon hver gang, med ganske nøyaktig samme synsvinkel som det jeg vokste opp med i barndomsheimen på Åndalsnes, men fra litt større avstand. Aasheims…

Read More »

Langsomhetens filosofi

I flere år har jeg hatt en tanke om å utvikle en «langsomhetens filosofi». Idéen oppsto som en reaksjon på det allestedsnærværende kravet om hurtighet, og opplevelsen av at tidsnød er den største av alle gledesdrepere. Jeg forestilte meg at en filosofi om langsomheten måtte være både original og svært djupsindig, og derfor har jeg liksom ikke orket å sette igang. Kanskje aller mest fordi jeg er så utålmodig av legning, og det ante meg at det kunne bli svært tidkrevende å utvikle en slik…

Read More »

Finn Alnæs – en dypt savnet forfatter

En sommerdag i 1980 sto det en middelaldrende, tynn, litt hengslete mann og en litt yngre kvinne utenfor huset til foreldrene mine på Åndalsnes. – God dag, mitt navn er Finn Alnæs. Stemmer det at du er du fjellklatrer? Jeg lurer på om du kan ta på deg et oppdrag med å føre oss til topps på Romsdalshorn? Jeg kjente igjen ansiktet og navnet, og spørsmålet gjorde meg yr og opprømt. Finn Alnæs ville ha meg med på klatretur! Den berømte forfatteren! Dette møtet ble…

Read More »

Skrik fra de dype skoger

De siste dagers relativt ivrige skriblerier her på bloggen om kommende tiders økonomisk og sosialt kollaps har gitt meg noen tilbakemeldinger som kan tyde på at enkelte bekymrer seg for undertegnedes mentale helbred. Det har ikke blitt sagt rett ut (slikt snakker man jo ikke om) – men jeg har mer lest mellom linjene og tolket tonefall i retning av at noen anser det som mer sannsynlig at det rabler for observatøren og skribenten enn for verden. Det kan jeg jo forstå, men det gir…

Read More »

Ikke en dommedagsprofeti

Nettstedet Kulturverk.com har en filmomtale som jeg gjerne vil bringe videre. Men først må jeg si noen ord som forklarer hvorfor jeg mener filmen er viktig: Folk som har fulgt denne bloggen en stund vil ha fått med seg at jeg ikke er veldig optimistisk i forhold til framtidsutsiktene for den sivilisasjonen vi alle er en del av. Enkelte vil muligens titulere meg som «dommedagsprofet». Jeg liker ikke den betegnelsen – jeg tror ikke på verdens undergang. Det blir ingen apokalypse, intet ragnarok. Men jeg…

Read More »

What a wonderful world

Apokalypsen som filmkunst: I filmen»The Road» møter vi en far og hans sønn som vandrer ensomme gjennom et øde og forkullet landskap. Alt levende synes å være utdødd. Himmelen er mørk. Kulden er bitende, og snøen som faller er grå. Målet deres er kysten, men de vet ikke hva som venter dem der. De har ingenting annet enn klærne de går i, en handlevogn med noe mat og hverandre. Bare en pistol til å forsvare seg med mot de få lovløse sjelene som fortsatt lever.…

Read More »

Beretningen om et varslet sammenbrudd

Hvor lenge kan vi opprettholde et samfunnssystem hvor 0,01 prosent av befolkningen stikker av med hele gevinsten? Og hvorfor skal man gi redningspakker for å opprettholde dette systemet? Jeg skjønner ikke noe av dette. Uttalelsen ovenfor kom fra storinvestor og børsspekulant Øystein Stray Spetalen i fjor sommer og sto på trykk i Dagens Næringsliv. Uttalelsen er også gjengitt i boka «Sammenbruddet» som kom ut tidligere i høst, forfattet av Pål Steigan. Det famøse hjertesukket til Spetalen vitner om at tilliten til at kapitalistismen som bærekraftig…

Read More »