Ikke en dommedagsprofeti

Nettstedet Kulturverk.com har en filmomtale som jeg gjerne vil bringe videre. Men først må jeg si noen ord som forklarer hvorfor jeg mener filmen er viktig:

Folk som har fulgt denne bloggen en stund vil ha fått med seg at jeg ikke er veldig optimistisk i forhold til framtidsutsiktene for den sivilisasjonen vi alle er en del av. Enkelte vil muligens titulere meg som «dommedagsprofet». Jeg liker ikke den betegnelsen – jeg tror ikke på verdens undergang. Det blir ingen apokalypse, intet ragnarok. Men jeg tror, som filosofen Arne Næss, at «det 21. århundre vil bli svært vanskelig for menneskeheten».

Problemene vil blir merkbare på mange områder for enkeltmennesker og samfunnet i åra som kommer. Den økonomiske utviklingen er allerede i ferd med å stagnere, og vil etterhvert bryte sammen. Stadig flere økonomer og samfunnsvitere erkjenner nå at den økonomiske, eksponensielle veksten ikke kan fortsette evig, det må komme et dramatisk tilbakeslag, langt mer alvorlig enn de relativt beskjedne «forstyrrelsene» vi merker allerede nå.

I tillegg til det økonomiske sammenbruddet vil klimaproblemene forverre seg, været blir «villere og våtere». Energikrisa, som følge av «peak oil«, vil utvikle seg til en kamp om de gjenværende oljereservene. Befolkningsveksten er forlengst kommet helt ut av kontroll. Mangelen på rent drikkevann vil bli katastrofal i flere regioner. Artsmangfoldet trues av forurensing og rovdrift på dyrka jord og villmark.

Mange vil si at det haster å snu utviklingen. Jeg tror det er for seint. I motsetning til mange innen miljøbevegelsene og andre kritikere til vekst-ideologien, har jeg ingen tro på at det er mulig å oppnå politisk konsensus om de drastiske tiltakene som må iverksettes over hele kloden dersom vi skal unngå at problemene fortsetter å øke dag for dag, år for år. For meg handler det mer om å gjøre hva jeg kan for  å bidra til at flere av mine medmennesker forstår hvor djupt problemene stikker. Bare på den måten kan vi forberede oss på begivenhetene som kommer, og bevare det beste i den kulturarven vi er så glad i.

Jeg tror humanismen og forestillingene om allmenne menneskerettigheter vil bli satt på store prøver i åra som kommer. Derfor er det viktig å stå opp mot de farlige kreftene som vil rope etter sterke ledere og enkle løsninger. Det finnes ingen enkle løsninger, ingen sterke (facistiske) ledere som kan berge oss – det beste vi kan håpe på er at det store flertallet vil holde fast på ideene om at hvert eneste menneske er like mye verdt som alle andre, og at naturen og kloden har en verdi som ingen har rett til å destruere.

Filmen «Collapse» handler om den brytningstida vi lever i. Dette er ingen banal dommedagsprofeti, men en kritikerrost beskrivelse av menneskehetens største utfordringer siden vi reiste oss opp fra vårt eget mytologiske, forhistoriske mørke.

Her kan du se en trailer som gir en pekepinn om filmens budskap:

Collapse Movie Trailer from Bluemark Productions on Vimeo.

Filmen kan sees i sin helhet på disclose.tv: DEL 1 og DEL2

Filmen er som sagt omtalt på kulturverk.com av A. Viken. For de av dere som ønsker et kortere sammendrag, så tillater jeg meg å gi et resymé her:

… nothing grows forever, there’s no such thing as infinite growth, it’s not possible. Look around at everything you see around you that’s living, that there is a cycle. Birth, growth, maturation, decline and death. The challenge being faced by the human race now, is either evolve or perish.
Michael Ruppert, «Collapse»

Collapse (2009) er en prisbelønt dokumentar av Chris Smith, som fortelles gjennom stemmen til Michael Ruppert. Chris Smith intervjuet Ruppert i 14 timer i et nedlagt varehus i Los Angeles i mars og april 2009. Opptakene ble destillert ned til en 82 minutter lang monolog, bare avbrutt av illustrerende arkivklipp.

Michael Rupperts grunntese er at vi har bygget et samfunn på en oljebasert økonomi, som hverken er økologisk eller økonomisk bærekraftig. En økonomi med evig vekst som mål basert på begrensede fossile energiressurser er nødt til å kollapse. Dette illustrerer han ved å vise til fundamentale naturlover.

Problemene har vært varslet lenge, av mange, men politikere og media har fortiet advarslene:

«We have waited, have waited for so long for somebody to listen to us. When the mainstream press and the government says nobody could have predicted this, they’re lying through their fucking teeth! We all saw exactly what was gonna happen, and how it was gonna happen, and remarkably, when it was gonna happen.

None of us expected the collapse to be as severe as it’s proving to be, or as fast as it’s proving to be. But we’ve been screaming for years, and we’ve been watching everything we said come to pass, and we have felt so angry.»

 «Everything vill be local» – fremtiden er lokal     

Ruppert ser likevel en fremtid. Kollapsen vil innebære en periode på 20-100 års omstilling før en ny sivilisasjon stabiliserer seg basert på det nye paradigmet «everything will be local». Framtidas redning er å satse på lokalsamfunnet, bygget opp rundt familien og de nærmeste som sørger for seg selv og tar ansvar for sine nære omgivelser.  Gjennom giftfri økologisk dyrking og selvberging som dekker det lokale behov, fremfor profittmarginer, i balanse med naturgrunnlaget vil lokalsamfunnene overleve.

Ruppert tar utgangspunkt i velkjente prognoser og tendenser. Selv økonomer hevder at det økonomiske system er bygget på en boble, dagen pengesystem er ikke bygd på reelle verdier, oljeøkonomien er ikke evig, en evig vekstøkonomi er ikke mulig, rovdriften på jordens begrensede ressurser er ikke bærekraftig, jordens befolkning har vokst og vokser eksplosjonsartet.

«Collapse» fikk i hovedsak overstrømmende positiv mottakelse da den hadde premiere under Toronto International Filmfestival i 2009.

«I don’t know when I’ve seen a thriller more frightening. I couldn’t tear my eyes from the screen. “Collapse” is even entertaining, in a macabre sense. I think you owe it to yourself to see it.»
Roger Ebert, filmkritiker.