Vår komplementære verden
I hele mitt bevisste liv har jeg vært et skrivende menneske. Jeg har alltid hatt et ønske om å fortelle historier – og forklare hvordan verden er skrudd sammen.
Men når jeg ser tilbake har jeg en følelse av at det er svært lite av det jeg har skrevet som har vært viktig. Det meste kunne vært usagt.
Dersom jeg skulle peke på én tekst, som burde bli lest – fordi jeg mener den sier noe klokt – så må det være epistelen med tittelen «Politikkens komplementære natur», publisert her på bloggen tidligere.
Samtidig må jeg tilstå at den har sine svakheter og mangler. Budskapet, poenget, kan synes utydelig og tåkete. Det er et foredrag med grøt i munnen. Men det ligger noe i denne teksten, som på nesten mystisk vis sammenfatter alt jeg er og står for som menneske.
Hvis det var ett tema jeg skulle skrive bok om, så måtte det være om min opplevelse av komplementariteten. Alt henger sammen med alt. Motsetninger og paradokser er en helt grunnleggende egenskap ved livet og verden.
