Tag Archives: det gode liv

Runde hus og tromme-meditasjon

I helga hadde jeg gleden av å besøke Gaia Sommerfestival på Alvdal som journalist for regionavisa Østlendingen. Jeg tilstår at jeg hadde magen full av motforestillinger på forhånd – jeg har noen innebygde reflekser mot alt som smaker av religiøs sekterisme og romantiske drømmerier om at verden kan reddes bare man drikker litt mer grønn urtete og spiser litt mer økologiske grønnsaker. Men så må jeg skynde meg å si at jeg faktisk ble positiv overrasket. Noe av det første jeg så var et halvfullt…

Read More »

Et sted for langsomhet

De som har fulgt denne bloggen en stund har neppe unngått å legge merke til at jeg har en fascinasjon for små bygninger i skog og fjell. Jeg har satt opp et par små krypinn sjøl, og har snoket opp en hel haug buer av ymse slag i den nærmeste villmarka rundt stedet der jeg bor i Folldal, noen av dem på bortgjemte steder der det går år og dag mellom hver gang en jeger eller sauegjeter vandrer forbi. Jeg vet ikke om Folldal er…

Read More »

Langsomhetens filosofi

I flere år har jeg hatt en tanke om å utvikle en «langsomhetens filosofi». Idéen oppsto som en reaksjon på det allestedsnærværende kravet om hurtighet, og opplevelsen av at tidsnød er den største av alle gledesdrepere. Jeg forestilte meg at en filosofi om langsomheten måtte være både original og svært djupsindig, og derfor har jeg liksom ikke orket å sette igang. Kanskje aller mest fordi jeg er så utålmodig av legning, og det ante meg at det kunne bli svært tidkrevende å utvikle en slik…

Read More »

Tusen ord om vinter og kulde

Denne artikkelen er skrevet som en julereportasje over flere sider til lokalavisa Åndalsnes Avis og kommer på trykk rett før jul. Deler av teksten har vært publisert her på denne bloggen tidligere. (Klikk på bildene for å se full størrelse.) Det sies at inuittene har hundre ord som beskriver snø i alle varianter. Hvor mange ord har vi på norsk? Jeg har ikke gjort noe forsøk på å oppsummere, men vi blir ikke målløse her til lands heller når de første, hvite fluksene daler ned.…

Read More »

Dick Proenneke i bokformat

Richard ‘Dick’ Proenneke har for nordamerikanerne litt av den samme legendestatusen som «Anna i ødemarken» har for nordmenn. Jeg har omtalt Proenneke på denne bloggen tidligere. og det er noe med denne sjarmerende historien om eremitten i villmarka som aldri slutter å fasinere meg. Nå har jeg nettopp lest boka «One Man’s Wilderness», som ble utgitt første gang i 1973 av Sam Keith. Boka er i sin helhet basert på Proennekes egne dagboksnotater, og tilfører både flere detaljer og mer dybde til fortellingen som kommer…

Read More »

Et lite krypinn i skogen

Jeg har en forkjærlighet for små buer og koier – og en tilsvarende manglende forståelse for at andre velger å bygge gigantomane hyttepalasser når de skal skape seg et fristed utafor urbaniteten. Jeg forelsker meg fort i et vindskeivt og primitivt krypinn som går helt i ett med omgivelsene, og kanskje aller mest når jeg tilfeldigvis snubler over et jeg ikke visste om – eller motsatt; når jeg omsider finner fram til det bortgjemte skjulet etter å gått langt og lett lenge. Et godt eksempel…

Read More »

Å leve uten penger

Kan man være lykkelig uten eiendeler? Er det mulig å leve uten penger? 68 år gamle Heidemarie Schwermer fra Tryskland har klart seg uten penger i 14 år. En dag sa hun opp leiligheten sin og ga vekk alle sine eiendeler for å prøve en helt ny tilværelse basert på å bytte tjenester – totalt uten bruk av penger. Mens noen blir sinte og kaller henne en snylter og parasitt, mener andre at hun går foran som et godt eksempel og lar seg inspirere og…

Read More »

Beretningen om et varslet sammenbrudd

Hvor lenge kan vi opprettholde et samfunnssystem hvor 0,01 prosent av befolkningen stikker av med hele gevinsten? Og hvorfor skal man gi redningspakker for å opprettholde dette systemet? Jeg skjønner ikke noe av dette. Uttalelsen ovenfor kom fra storinvestor og børsspekulant Øystein Stray Spetalen i fjor sommer og sto på trykk i Dagens Næringsliv. Uttalelsen er også gjengitt i boka «Sammenbruddet» som kom ut tidligere i høst, forfattet av Pål Steigan. Det famøse hjertesukket til Spetalen vitner om at tilliten til at kapitalistismen som bærekraftig…

Read More »

Villmann på ville veger

«Årets villmarking» Kristoffer Clausen har havnet i sitt livs verste uvær etter at Dagbladet fikk snusen i at han ikke bodde bare i lavvoen sin i løpet av det året han skulle leve ute i naturen og ernære seg utelukkende av de fruktene skaperverket hadde å by på. Ved minst tre tilfeller forlot han villmarka, satte seg i bilen og dro til Sverige for å besøke sin dødssyke far. Tilsammen skal han ha oppholdt seg i siviliserte strøk i mellom en og to måneder i…

Read More »