Low-tech vedklyving

Dette er en av de største nyhetene innen vedklyvingshåndverket siden steinalderen. Øksehodet er laget i presisjonsstøpt stål, skaftet i malt bjørk med gummiforsterkning.

Vedhogging og vedklyving er verdens eldste «håndverk». Helt siden de første menneskeapene lærte seg å lage bål har det blitt brukt mye energi og tankevirksomhet på å utvikle egnede redskaper til å splitte vedkubbene til mindre vedskier av høvelig størrelse. Men håndverket har pussig nok opplevd svært få epokegjørende nyheter fra de første steinøksene så dagens lys, via jernalderfolkets grovsmidde jernøkser, og fram til våre dagers elektrifiserte vedklyvere.

Dagbladet forteller historien om den pensjonerte finske flygelederen Heikki Kärnä, som nylig har lansert ei helt ny type øks som ingen har sett maken til. Etter femten års grubling har han endelig tatt patent på et oppsiktsvekkende redskap som han har døpt «Vipukirves».

Utfordringen har vært å finne en optimal vinkel på eggen, slik at øksa både trenger inn i veden og i neste brøkdel av et sekund splitter kubben i flere mindre vedskier. Er vinkelen for liten, vil veden ikke kløyves, og er den for stor, trenger ikke øksehodet ned i kubben. I tillegg blir det stor friksjon når øksehodet trenger ned i veden.

Genistreken til Heikki Kärnä har vært å kombinere egenskapene til den tradisjonella øksa med egenskapene til et brekkjern. Det har han gjort ved at skaftet er festet på siden av bladet, slik at øksa roterer mot siden etter å ha truffet kubben. Vridningsbevegelsen gjør at energien i hugget brukes til å brekke løs vedskien fra kubben.

Her er videoen som illustrerer teorien:

Heikki Kärna er ikke alene om å lete etter innovative metoder for å effektivisere de eldgamle veddlyvings-håndverket. Andre har vært opptatt av å finne metoder for å redusere arbeidet med å plukke opp alle vedskiene etter at kubben er kløyvd opp. Poenget er å holde flere kubber samlet under hoggingen.

Nettstedet Hytteliv har samlet noen videosnutter som forklarer ulike framgangsmåter:

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.