Vannskulpturer i flomstore Grimsa

Naturen er ødsel med sin skaperkraft, ikke minst når det gjelder bruken av vann. Vann både former og formes kontinuerlig – en evigvarende prosess der landskapet slipes og omskapes uavbrutt, og samtidig endrer vannet sjøl sin egen form i et endeløst samspill med omgivelsene.

Når Grimsa kaster seg våryr og flomstor nedover mellom klippene akkurat der Mjovassdalsbrua krysser elveleiet på sitt aller smaleste skapes kaskader av former og skulpturer. Ingen av dem lages for å bestå mer enn i korte glimt. Veldige vannmengder kastes rundt i elleville virvler, hives opp i lufta, smadres, knuses, slynges hit og dit i naturens egen heksegryte, vanndråper seiler på usynlige vinger gjennom lufta i noen kortvarige mikrosekunder før de forsvinner ned i den fossende, buldrende og frådende elvestrømmen igjen. Skulpturer som aldri er ett sted, de lar seg ikke stanse av øyet, men kan likevel sanses og fornemmes – de oppstår i brøkdelen av et sekund, men forandrer seg allerede mens de skapes, beveger seg – og forsvinner igjen.

Men kameraøyet kan stanse dem i et tusendels sekund. Her er et knippe bilder fra Grimsa rett nedenfor Mjovassdalsbrua.