Utprøving av et mulig innsteg i ei framtidig klatrerute i "sydpillaren" på Mjovassdalskletten.

Klatring på Mjovassdalskletten

Utprøving av et mulig innsteg i ei framtidig klatrerute i "sydpillaren" på Mjovassdalskletten.

I et tidligere innlegg nevnte jeg mulighetene for klatring i sydsiden på Mjovassdalskletten (1.348 moh.), det mest alpine fjellet i Folldal utenom Rondane.

I pinsehelga syklet Hilde Haslum og jeg innover Sølndalen for å ta en nærmere titt på den spennende formasjonen, som jeg har sett på avstand gjennom flere år. Vi hadde med oss tau, seler og sikringsutstyr og var forberedt på å gjøre et hederlig forsøk dersom den tilsynelatende rene og fine svapillaren skulle vise seg å ha noen svakheter som kunne friste to litt tilårskomne og ikke helt topptrente klippeturnere.

Det som møtte oss i bunnen av formasjonen var litt overveldende. Vi innså umiddelbart at dette lå et godt hakk over vårt nivå, antakelig også i overkant av hva atskillig sprekere og mer dristige klippeklatrere vil gi seg i kast med sånn uten videre.

En flott formasjon, urørt av klatrere. Sørsida av Mjovassdalskletten er det mest alpine fjellet i Folldal.

Over hodene våre reiste det seg en nydelig fjellvegg, anslagsvis fem taulengder, eller 200-250 meter, med vanskelig klatring. Ren og bombefast, lys grå gneis, med en bratthet på anslagsvis 70-80 grader. Problemet var et nesten fullstendig fravær av riss som egner seg til bruk av kiler og kamkiler. Her og der kunne vi ane tynne sprekkdannelser som kanskje til nød ville svelge unna en knivbladbolt og i beste fall kiler av de aller minste dimensjonene.

Men i det hele tatt å prøve var uaktuelt for oss. Bare den aller første taulengden ville antakelig by på klatring av grad 6-7, med hårete runouts på minimum 15-20 meter mellom sikringene. Valget om å snu var lett å ta, men også litt skuffende: I årevis har jeg fablet om at det sikkert fantes fine riss-formasjoner og små diedre i den tilsynelatende glatte veggen. Vi følte oss litt som sjømenn som ville gjøre landnåm på ei hittil ubesøkt øy, men oppdaget at mangelen på ilandstigningssteder gjorde det umulig å ta øya i besittelse.

Dette er en mindre formasjon til høyre for Sydpillaren. I venstrekant av den mørke kaminen midt på bildet går det en riss-system som kanskje kan bli en 2-3 taulengders klatrerute.

Den eneste farbare metoden for å etablere ei klatrerute i «Sydpillaren» på Mjovassdalskletten må bli en smule uortodoks, og antakelig også kontroversiell: Muligheten ligger i å rapellere ned fra toppen og sette borrebolter med passende mellomrom. Hvis veggen gir 200 meter klatring uten naturlige sikringer, og man ønsker mellomforankringer for hver femte meter, så betyr det 40 borrebolter. Det blir en både dyr og arbeidsom affære, som mange antakelig vil protestere mot av etiske årsaker.

Men det er lov å drømme. Sydpillaren på Mjovassdalskletten vil ganske sikkert by på nydelig og vanskelig klatring. På disse kanter av landet er det langt mellom den slags prosjekter. Og en dag kommer det kanskje noen som har guts nok til å gjennomføre idéen?

PS: Anmarsjen til veggen burde ikke avskrekke noen: Sommerstid kjører man bil inn til Flatsetra, og derfra er det bare en knapp times rusletur i lett terreng langs Mjovatnet og opp til innsteget.

Sykkelturen innover den vakre Sølndalen gjorde at vi fikk en flott dag i fjellet, på tross av at det gikk skeis med klatreprosjektet. Mjovassdalskletten er fjellet til høyre på bildet. Kyrkjekletten til venstre, og Breisjøen utenfor bildekanten til venstre.

5 thoughts on “Klatring på Mjovassdalskletten”

  1. Hei, vil først få si mye interessant lesing her.
    Vil også få takke for tipset om Mjovasskletten, tror helt klart at det vil bli en tur opp dit for en sjekk og kanskje en test i sommer. Er ikke allverdens i utvalg oppi norddalen når det gjelder klatremuligheter.

    Hilsen Tage

    1. Spennende at flere blir nysgjerrige :) Jeg vil gjerne ha tips dersom du/dere går noen ruter der!

  2. Fin side Kjetil! Har faktisk ikke vært her før, mye interessant lesing. Når det gjelder Mjovassdalskletten hadde jeg en tur dit i 1999. Gikk ei linje langt ute på venstre side. Hadde vært morsomt med en tur igjen. Tror det er store muligheter der. En annen bra ting er at det er svaklatring slik at noen ekstra kilo i bagasjen ikke skal ha så stor betydning!

    Vi snakkes!

    1. Langt ute på venstrekanten av den pillaren som omtales her? Det var interessant, vil gjerne høre mer om den turen! :)

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Du kan bruke disse HTML-kodene og -egenskapene: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <strike> <strong>