Winter Wonderland

Endelig vinter! Disse ordene skrives ned mens snøen laver ned ute, og det er bare et par timer siden vi kom hjem fra sesongens første sledetur i høgfjellet. Riktignok er det ikke mye å snø å kjøre på, og over skoggrensa der vinden tok godt tak er det temmelig barblåst over store områder.

Dagens tur gikk opp Mjovassdalen og Tverrbekkdalen, forbi Flybua, innover til Døltjønna, og hjem igjen forbi Olabu og ned Såtålia, en tur på 3,2 mil. Hundene setter nok pris på bedre forhold de også, men Ringo og vesle Søss dro med seg hele bøttebaletten gjennom kjerr og over klissvåte myrer med imponerende gåpå-humør. Særlig Ringo imponerer meg stort hver gang jeg setter ham på prøve – han trenger knapt retningskommandoer i det hele tatt; ofte opplever jeg at vi kommuniserer telepatisk, og det er en sann fryd å se åtteåringen lete etter den smarteste linja å følge for å unngå djupsnø og ugjennomtrengelig bjørkekratt. Jeg kan vanskelig forestille meg at jeg noen gang vil få en mer komplett kommandoleder foran sleden!