En astronomisk opplevelse
En perfekt kveld for astronomiske observasjoner: Jeg prøvde å finne SN2011fe, supernovaen som nå står i full blomst i nærheten av Alcor og Mizar i sternetegnet Karlsvogna. Men med en håndholdt kikkert 10×50 ser man bare noen få millioner stjerner, og supernovaen 22 millioner lysår borte fortonte seg desverre bare som én av mange tilsynelatende like prikker.
Men det er jo morsomt å vite at man faktisk står og ser på et mirakel som er så stort og fjernt: – støvet fra en eksplodert stjerne som nå blåses utover i tomrommet med millioner av kilometer i timen og lyser med fem milliarder ganger styrken til vår egen sol. SN2011fe eksploderte i galaksen M101, som med sin avstand på omkring 22 millioner lysår befinner seg i vårt galaktiske nabolag. I forhold til de fleste andre galakser kan vi nesten ta på den…
Dette blir antakelig den eneste supernovaen jeg vil se i løpet av mitt liv. Det skjer nesten daglig sånne eksplosjoner der ute, men det går tiår mellom hver gang de er synlige fra jordkloden med en vanlig kikkert.
Det er jo lov å håpe at det skjer noe med Betelgeuse i stjernebildet Orion i løpet av vår levetid. Betelgeuse er 290 ganger større enn vår egen sol, og nå er den inne i sin endetid – den vil frigjøre så mye energi som supernova at den vil lyse opp himmelen og gjøre natt til halvlys dag på jorda. Astronomene påstår at den har maks 1000 år igjen…
Ja, det er utrolig! Og fantastisk! Og spennende! :D