Den erotiske drifta mot det nye

– For en jålebukk!

Åse på jobben sa akkurat hva hun tenkte etter at hun hadde overhørt telefonsamtalen mellom meg og den sleipe telefonselgeren. Hun hørte at jeg la meg alldeles flat idet jeg ble stilt i utsikt å få en flunkende ny duppeditt fra verdens mest ettertraktede varemerke-leverandør akkurat nå.

– Ok, jeg sier ja til det mobilabonnementet hvis du gir meg en iPhone4 med på kjøpet.

Sa jeg til selgeren. Jeg hørte at det klirra og skrangla i kuleramma til den sleske guttjævelen. Så kom han tilbake og hørtes litt betenkt ut. Stakkaren jobber vel en freelance på salgskontoret til Telenor etter skoletid og finansierer champagnen sin ved å prakke telefoner på uskyldige mennesker. Vel, ja altså, jo, ok, det er greit. Sa han. Etter enda litt mer akkedering ble vi enig om at abonnementsprisen, inklusive apple-telefonen, skulle være 449 kroner i måneden. Trodde jeg.

Men det må ha vært noe jeg misforsto. I hvert fall viste det seg etterhvert at den egentlige prisen blir på over 700 kroner i måneden, fram til telefonen er nedbetalt. Og dét tar sin tid, måneder og år, så dyrt og fint som dette apparatet er.

Nå vil jeg helst ha meg frabedt beskyldninger om at jeg er en særdeles stor jålebukk sånn i allminnelighet. Men jeg kan være pinlig lettlurt når det er noe jeg har lyst på. Og jeg blir temmelig skjør i pappen når jeg lokkes med visse duppeditter som har med språk og kommunikasjon å gjøre. Jeg mener; jeg kunne aldri ha jobbet med å lage disse dingsene. Men jeg kan være flink til å kjøpe dem – og bruke dem.

I mange sammenhenger regner jeg meg sjøl som en nokså svartsynt kulturpessimist. Men når det gjelder apparater som gir meg muligheten til å skrive, mekke bilder og film, høre og se – ja, da blir det aldri moderne og fancy nok. Pussige greier, men sånn er det bare. Kjekt og ha, sang visesangeren.

Eller som forfatteren Kjartan Fløgstad en gang skrev:

– Det finst minst to måtar å stilla seg til nye moteretningar […]. Den eine er straks og utan atterhald å gi etter for angsten for det forrige og den erotiske drifta mot det neste, for å sikra som Kielland sa om brørne Brandes, at ikkje eingong «det nyaste av det nye skal bli dei for nytt».