Midt i Norge-på-langs løypa
For et par dager siden intervjua jeg 21 år gamle Anne Eline Streitlien fra Folldal idet hun vandret alene sammen med hunden Stella nordover i retning Nordkapp. De fleste Norge på langs-vandrerne passerer Folldal enten på veg nordover eller sørover. Men Anne Eline er første folldøl og antakelig første nordøsterdøl som prøver seg på den mer enn 3.000 kilometer lange turen.
Hun «juksa» riktignok litt på den første etappen fra Lindesnes til heimbygda på Norges tak. På grunn av tidsnød i forhold til skolestarten til høsten valgte hun å sykle de første 750 kilometrene.
Jeg vet ikke helt om jeg misunner henne den 30 kilo tunge ryggsekken. Men tanken på være undervegs i fjellet hele sommeren virker unektelig forlokkende. Sjøl var hun ikke helt overbevist om at hun vil klare å fullføre. Men det er mange folldøler som krysser fingre og tær og håper at hun klarer det.
– Jeg må innrømme at sekken kjennes tyngre enn jeg var forberedt på. Men vi starter å gå nå, og så får vi se hvor langt vi kommer, sa Anne Eline med et bredt og optimistisk smil før hun la i veg.
Anne Eline Streitlien prøver å legge ut daglige oppdateringer på Facebook-profilen sin så sant hun har mobildekning.
Det går knapt en måned uten at en eller flere Norge på langs-vandrer blir observert utenfor matbutikkene i Folldal sentrum. Man skjønner på lang avstand at det er langtravere som har vært undervegs ei stund, og at de har langt igjen før de er i mål. Utstyret er gjerne velbrukt, klærne er slitne og misfarget, hårfrisyren har åpenbart ikke vært justert på lange tider, ansikter og fingre er møkkete, ofte virker det som folk og ryggsekker, ski og pulker har grodd sammen og blitt til ett. Dette er mennesker som har hjemmet sitt på ryggen, eller i pulken, og som er innstilt på at det er slik det skal være. De sitter gjerne på ryggsekken i 25 minusgrader utafor Prix-butikken og spiser ferskt brød, og gir inntrykk av at det er lenge siden de har prøvd ordinære stoler og bord.
Om man tar en titt på Norgeskartet, så er det åpenbart hvorfor så mange av dem passerer nettopp Folldal. Bygda ligger slik til at det blir en krøkkete omveg å gå utenom nesten uansett hvor man kommer fra og hvor man skal. Dessuten ligger bygda lugomt til som provianteringsted før eller etter en 2-3 dagers marsj gjennom Rondane, og før eller etter en 5-6 dagers marsj fra eller til Kvikne og Røros.
Jeg har vært inne på tanken om å annonsere husly for hurven som passerer forbi her hvert eneste år. Det kunne blitt mange interessante samtaler om gnagsår, tunge ryggsekker og søkkvåte regnværsdager på ukjente stier. Jeg har hatt besøk av noen, og det gir unektelig en liten smak av eventyret å merke energien de omgir seg med. Folk flest går ikke Norge på langs. De som gjør det har bestemt seg for å slite for å nå et mål – og den besluttsomheten kan være fasinerende å oppleve på nært hold.
Den første nordøsterdølen
Dersom Anne Eline når fram til Nordkapp-platået i løpet av sommeren vil hun trolig bli den første fra Nordøsterdal som gjennomfører maratonturen. Men mange andre har gjort turen før henne. I følge nettsiden www.norgepaalangs.info har godt over 200 ekspedisjoner med en eller flere deltakere gjort turen.
I 1951 gjennomførte speidere fra hele landet en etappe-stafett fra Lindesnes til Nordkapp. Bjørn Amsrud (bildet) var den første enkeltpersonen som gikk hele turen i løpet a sommeren 1966. Samme mann repeterte turen vinteren 1972. Blant de mer kjente ekspedisjons-eventyrere som har gått Norge på langs er Lars Monsen og Stein P. Aasheim.
