Lemenår i fjellet

Det vesle krapylet spurter febrilsk mot et lite søkk ved foten av den gamle furua. Men hulrommet er ikke noe gjemmested, og det stakkars dyret snur snuten mot meg og piper og klynker og ber om nåde. Jeg bøyer meg ned og tar noen bilder, rygger et par steg bakover – og så tar lemenet sats og sprinter avgårde med hjertet i halsen. Etter noen meter kommer det i seg ly inni et kjerr av lyng og småbjørk. Døden er avverget for denne gang. Livet lever!

Dette var ikke det eneste lemen-møtet på dagens tur innover Mjovassdalen. Det pistret og skrek flere steder langs stien. Små, runde, lysebrune nøster pilte hit og dit i ett sett. Ingen tvil om at det er et lemenår på gang. Det blir en god sommer for rovdyr og rovfugler.

Lemen har en fantastisk formeringsevne. De blir kjønnsmodne allerede tre uker gamle, drektighetstida er på tre uker, kullstørrelsen er på 8-10 unger, noen ganger enda flere. En hunn kan få tre til fem kull i løpet av en sommer. Bestanden varierer syklisk med tre til fire år mellom hvert toppår.

Flere arter rovpattedyr og rovfugler har spesialisert seg på å leve av lemen og andre smågnagere, og disse artene får ofte fram mange unger i lemenårene. Andre rovpattedyr går i disse årene over fra å ta annet bytte til å leve for en stor del av lemen. Dette minsker i sin tur presset på de andre byttedyrartene, som dermed får fram flere unger i lemenårene. Som en følge av svingningene i lemenbestanden varierer også bestanden av mange andre arter, og lemen er derfor en viktig nøkkelart i økosystemet i fjellet.

Lemen finnes i et sammenhengende belte fra høyereliggende strøk i Sør-Norge og Midt-Sverige nordover til kysten av Finnmark, og videre østover gjennom de nordligste delene av Finland til nordøstlige deler av Kolahalvøya i Russland. Norge huser en stor andel av den totale bestanden i Skandinavia, kanskje omkring halvparten. Lemen kalles gjerne «Norway lemming» på engelsk. (Kilde: Wikipedia)

I følge Forskning.no er den viktigste forklaringen på forekomsten av lemenår at lemenet formerer seg under snøen i løpet av vinteren. Toppen i bestandene for lemen og mus nås omtrent samtidig, selv om museårene skjer oftere og mer regelmessig. Men når det først blir lemenår, skjer bestandveksten mye raskere enn hos mus nettopp fordi lemenbestanden har brukt vinteren til hyppige parringer under snøen.

– Når det er sju til ni måneder med snø på snaufjellet i Norge eller på den arktiske tundraen, gir dette lemenen en kickstart. Men det er bare når det er gunstige vinterforhold – altså med is og snø, sier Rolf Anker Ims, biologiprofessor ved Universitetet i Tromsø.

Fordi de små spraglete gnagerne yngler under snøen, kan de også være sårbare for mildere vintre. Mildere vintre og mindre snø slår mer dramatisk ut for lemen enn for mus.

I store deler av Norge er det stadig sjeldnere lemenår. På Finse har det ikke vært lemenår siden 1990-tallet, og i Øst-Finnmark er det enda sjeldnere, ifølge professor Rolf Anker Ims.

Ved høye tettheter endrer dyrene atferd og blir mer aggressive enn vanlig. Forklaringen er trolig økt tetthet gir økt stress for enkeltindividene. I toppårene kan lemen også gå til angrep på forbipasserende mennesker. Lemen som hisses opp på denne måten, kan plutselig falle om i krampetrekninger og dø. Den vanlige oppfatningen er at de blir så sinte at de «sprekker», men årsaken er trolig langvarig stress som kulminerer i en sjokksituasjon. (Store norske leksikon)

Etter et toppår pleier hele lemenpopulasjonen å «krasje», det vil si at tusenvis av lemen dør. Det betyr at mange fjellbekker blir forurenset av lemenlik som ligger og råtner i vannet. Bakterier fra døde lemen kan gi magebesvær, så vær nøye med å koke vannet dersom du ferdes i lemenrike fjelltrakter.