Høsttreninga har begynt

Etter mange uker med sommervarme kom det endelig en kveld med komfortabel treningstemperatur. Det er alltid litt spesielt med den første ordentlige treningsturen på høsten. Ikke bare fordi hundene blir hysterisk elleville av ren og skjær bevegelsesglede – den første treningsturen varsler også at høsten har begynt, eller i hvert fall er i kjømda. Her i Folldal har vi kanskje bare drøyt to måneder igjen før kulda kommer sigende, kveldene og nettene blir lengre, og dagene blir kortere.

Det ble ingen langtur i kveld. Kondisen er på et absolutt lavmål, bikkjene er småfeite og tunge i kroppen, og temperaturen er fortsatt i høyeste laget. Men sju kilometer med flere drikkepauser fra vanndammene som lå igjen etter formiddagens kraftige regnskyll gikk fint.

Mest spennende var det ganske sikkert for Frøya og Balder, de knapt fire måneder gamle valpene, som fikk være med på sin aller første tur med resten av bøtteballetten. Jeg var engstelig for at de skulle bli løpende for nært inntil hjulene på ATV’n, men den bekymringen var grunnløs. Småtassene holdt seg stort sett en hundelengde eller flere foran spannet, og hver gang de glemte å holde avstand, eller prøvde å menge seg med flokken, ble de løpt regelrett overende. Learning by doing! Om en måneds tid får de på seg egne seler og må være med på å dra lass for første gang…

Vi hadde knapt selet av etter hjemkomsten før Jo Are Brennodden og leietaker/kennelhjelper Maarten Slangen fra Kennel JABS (Facebooklink) kom trillende forbi med 14 spann, også de ute på høstens første treningstur. Vi bruker stort sett de samme treningsløypene både sommer og vinter, og jeg ser dem passere forbi grinda her nesten hver dag når treninga kommer i gang for alvor.