Langsomhetens filosofi

I flere år har jeg hatt en tanke om å utvikle en «langsomhetens filosofi». Idéen oppsto som en reaksjon på det allestedsnærværende kravet om hurtighet, og opplevelsen av at tidsnød er den største av alle gledesdrepere.

Jeg forestilte meg at en filosofi om langsomheten måtte være både original og svært djupsindig, og derfor har jeg liksom ikke orket å sette igang. Kanskje aller mest fordi jeg er så utålmodig av legning, og det ante meg at det kunne bli svært tidkrevende å utvikle en slik tankerekke.

Men i dag fikk jeg plutselig en ny forståelse av problemet. En tanke oppsto mens jeg var ute og gikk med truger på pill råtten vårsnø … hvert steg var en øvelse i langsom bevegelse … det var uråd å forutse om det neste steget ville bære eller om jeg ville synke til bunns. Det hadde ingen hensikt å prøve å haste avgårde, jeg ville ikke komme langt uansett, og dessuten skulle jeg ingen steder … jeg skulle bare bevege meg, være ute så mange timer som mulig og sanse vårens langsomme ankomst …

Så slo det meg plutselig, at problemet antakelig er banalt enkelt: Langsomhetens filosofi må være veldig enkel, intuitiv og åpenbar! En høytflyvende og akademisk refleksjon omkring langsomheten strider rett og slett mot det som må være ett av grunnprinsippene i langsomhetens filosofi: Det enkle og nære er av høyere verdi enn det fjerne og abstrakte!

Nå vet jeg at jeg slett ikke er den første som har prøvd å beskrive lengselen etter å leve og tenke langsomt. Det ligger så å si i tiden, og har gjort det i hvert fall helt siden starten på den industrielle revolusjon – den gang folk fryktet at støyen fra maskinene og de nye hurtiggående framkomstmidlene måtte være helseskadelig. De fikk mer rett enn de ante. Det aksellerende tempoet over alt i samfunnet utgjør i dag et større helseproblem enn noen klarer å overskue.

Filosof og idéhistoriker Guttorm Fløistad har vært en slags norsk fanebærer for «opprøret» mot den usunne høyhastighets-kulturen. I boka «Studier i langsomhetens filosofi» fra 2002 skriver han:

Det eneste som er sikkert, er at alt forandrer seg. Forandringstakten øker, den som vil henge med, må sette opp farten. Det er dagens budskap. Det kan være nyttig å minne om at våre grunnleggende behov aldri forandrer seg. Det er behovet for å bli sett og verdsatt. Det er behovet for å høre til, for nærhet og omsorg, for litt kjærlighet. Det er det bare langsomheten i mellommenneskelige relasjoner som kan gi. Skal vi mestre forandringene, må vi derfor pleie langsomheten og ettertanken. Deri ligger den egentlige fornyelse.

Internasjonalt har det oppstått en egen subkultur, under navnet «Slow Movement«, som visstnok startet som en protest mot åpningen av en McDonalds-restaurant i Roma. Bevegelsens hovedidé er å leve det moderne liv i et mer balansert tempo og ikke la seg rive med i tidsracet som har sitt utspring i industrialismen. Målsettingen er altså å finne metoder for å sette ned tempoet, og i stedet leve rikere og mer kreative liv.

Slow-bevegelsen har en stadig voksende tilhengerskare verden over og har fostret sub-kategorier som Cittaslow (Slow cities) og Slow Food. Også i Norge har vi begynt å se Slow-fenomenet, gjennom slow cities og slow food. Byer som Levanger og Sokndal har knyttet seg til «Citta Slow» – langsomme byer som lar slow-filosofien påvirke alle arenaer fra matproduksjon til byplanlegging. Norsk slow food- lammekjøtt fra Oppdal beskrives som verdens beste av utenlandske gourmetkokker. Den tidligere stjernekokken Morten Schakenda startet slow-bakeri i Lom. [Wikipedia]

Wikipedia ramser opp en lang rekke samfunns-områder der slow-movement har gjort sitt inntog:

• 1 Slow Food
• 2 Slow Gardening
• 3 Slow Money
• 4 Cittaslow
• 5 Slow Parenting
• 6 Slow Travel
• 7 Slow Art
• 8 Slow Media
• 9 Slow Fashion
• 10 Slow Software Development
• 11 Slow Science
• 12 Slow Goods
• 13 Slow Church
• 14 Slow Counseling

Bevegelsen fikk forøvrig grundig omtale i boka «Lev livet langsomt» (2004), som er skrevet av den canadiske journalisten Carl Honoré.

Langsomhetens filosofi. Jeg forestiller meg at den bør bygge på noen få grunnleggende prinsipper, og at man av disse prinsippene kan utlede en mengde praktiske og lettforståelige leveregler, som tilsammen kan angi kursen mot det gode liv:

1. Tid
Prinsipp: Ting tar tid. Akseptér og respektér langsomheten.

2. Avstand
Prinsipp: Det nære og lett tilgjengelige er ofte det beste.

3. Kvalitet
Prinsipp: Kvalitet er viktigere enn kvantitet.

4. Verdi
Prinsipp: Verdien av ting og handlinger kan ikke alltid måles i tid og kroner.

5. Bærekraftig
Prinsipp: Det varige er mer verdifullt enn det raskt forgjengelige.

6. Magefølelse
Prinsipp: Stol på magefølelsen når du er i villrede.

•••

Det morsomme med førsteutkast til nye ting og tanker er vissheten om at de vil forandre seg med tida. Tida går ikke fra oss. Tida er der, mens vi kommer og går – vi bestemmer sjøl vår egen hastighet.