Endelig sledeføre
I dag har det endelig kommet et lite snøfall, akkurat nok til at det gikk an å komme seg på sleden uten nå risikere kræsj og annen elendighet. Hundene satte enda mer pris på lufteturen enn jeg – nå har de stått i hundegården i altfor lang tid og sikkert lurt fælt på om de hadde gått sin siste sledetur.
Det så veldig lovende et par uker rund månedsskiftet oktober-november, men så kom det først flere dager med mildvær, og deretter en kuldeperiode over flere uker. Resultatet ble blank stålis og håpløse forhold.
Etter det jeg forstår har de ivrigste konkurransekjørerne i Folldal holdt det gående på et vis ved å ta med hundene i bil til fjells. Enkelte påstår at de har trent bedre enn tidligere i år, tross de vanskelige forholdene, andre innrømmer at det har vært vanskelig å følge det planlagte treningsskjemaet.
Fortsatt er det ikke veldig mye snø, null ankerfeste og såpeglatt is mange steder under de få centimetrene med lett puddersnø. Men jeg skal ikke klage når det endelig går an å komme seg ut igjen. Så gjenstår det bare å håpe at vi slipper flere kakelinner…
•••
Ny tur søndag
Kjørte ut hjemmefra og først innover Mjovassdalen, snudde i enden av kjerrevegen ved Tverrbekken, og deretter rundt Kollutholen. Såpeglatt is under et tynt lag med puddersnø mange steder, men det går på et vis…
Antakelig er det bedre oppe i høyden, prøver innover mot Døltjønna og Breisjøen om noen dager.
