Breisjøfjella – den «glemte» fjellheimen
Breisjøfjella, offisielt kjent som Alvdal Vestfjell, er et litt «glemt» og undervurdert fjellområde mellom Østerdalen, Folldalen og Atndalen. De store hordene av langveisfarende fjellvandrerne oppsøker gjerne de mest kjente fjellstrøkene når de skal samle opplevelser til minneboka, og de velbrukte stiene mellom turisthyttene i naboområdet Rondane nasjonalpark blir hvert enest år gått av flere tusen mennesker. I Breisjøfjella derimot kan man regne med å gå i dagevis uten å møte mer enn en liten håndfull likesinnede. Ganske merkelig egentlig, med tanke på den fantastiske villmarksfølelsen man får når man vandrer i landskapet rundt foten av mektige Sølnkletten. Kanskje en navneendring kunne bidra til å heve statusen til dette flotte området?
For å ta dette med navnet først: Breisjøfjella er min egen, private betegnelse på et område som tradisjonelt blir kalt Alvdal Vestfjell. Jeg har aldri helt likt den sistnevnte navnekonstruksjonen, som jeg tipper må være et byråkratisk påfunn av nyere dato. «Alvdal Vestfjell» minner meg om diskusjonen rundt betegnelsen «Gausdal Vestfjell», som ganske nylig ble døpt om til Huldreheimen, nettopp i et forsøk på å finne et navn med bedre klang i turistbrosjyrene.
Mer viktig er det at Breisjøfjella er et vel så dekkende navn fordi Breisjøen ligger som et naturlig midtpunkt i området. Slik sett kunne kanskje «Sølnklettenfjella» være enda mer beskrivende ettersom den fjelltoppen ligger som ei diger såte midt i fjellheimen og er synlig praktisk talt uansett hvor man befinner seg i mils omkrets. Men Breisjøfjella klinger mer riktig, i hvert fall i mine ører.
(Hvis jeg med dette innlegget kan bidra til å dra i gang en debatt om en navneendring, så gjerne for meg. Hvis man googler «Breisjøfjella» kommer det opp 176 oppslag, mange av dem med undertegnede som opphavsmann.)
Breisjøfjella er et relativt lavtliggende fjellområde, hvilket betyr at det er et ganske frodig og innbydende terreng. Mens store deler av Rondane er høytliggende og ganske goldt, så mildnes høyfjellspreget i Breisjøfjella mange steder av småvokst bjørkeskog innimellom fuktige myrer, vidjekratt, lav, mose og gress.
I tillegg til det sentrale Breisjøbassenget er området også preget av flere andre elver og fiskerike småsjøer og tjønner, noe som ikke er en selvfølge i et av landets mest nedbørsfattige fjellstrøk. Det sentrale vassdraget har sin kilde i sørenden av Holmsjøene. Herfra renner ei lita elv via flere idylliske småtjønner ut i Breisjøen rett ved Breisjøseter Turisthytte. I motsatt ende av den lange Breisjøen, fem kilometer lenger nordvest, starter Sølna sitt tre mil lange løp nedover mot samløpet med Folla og Glomma, med mange krumpsring og elleville fossestryk nedover den vidstrakte og svært naturskjønne Sølndalen. Folldølene er svært stolte av sin Einunndal, Norges lengste seterdal – men som uhildet innflytter i området våger jeg å påstå at Sølndalen er enda fagrere; virkelig ei praktfull, langstrakt og omskiftelig naturperle.
For fjellvandreren er det flere aktuelle atkomstveger inn i området. Bomvegen fra Alvdal innover Sølndalen går helt inn til nordenden av Breisjøen, og derfra er det en knapp mils fottur sørover til Breisjøseter. Fra Valleråmoen på vestsida av Glomma sør for Alvdal går det en annen bomveg opp i fjellet, via Aumdalen og Dølbekksætran og videre inn til Kvislåseter – et bra utgangspunkt hvis man ønsker en snarveg inn til Korsberghytta 1241 meter over havet.
Fra Grimsbu i Folldal er det merket sti opp fra skiarenaen i Stormoegga opp forbi Raudkletten og videre innover til Breisjøen. Et annet fint alternativ er å gå inn Mjovassdalen, forbi Mjovatnet og Flatsetra og videre til Breisjøen. En tredje mulighet er å gå over fjellet til Mjovassdalen fra Stadsbuøyen i Folldal.
For de som kommer sørfra er den halvannen mil lange kjerrevegen inn fra Atnasjøen et populært alternativ. Fra samme utgangspunkt går det også sti over til DNT-hytta ved Storgrytdalsseter, og derfra videre enten til Korsberghytta eller Breisjøseter.
Den mest kjente langhelg-turen i Breisjøfjella er trekanten Follandsvangen-Breisjøseter-Korsberghytta-Follandsvangen, alternativt Atnasjøen-Storgrytdalsseter-Korsberghytta-Breisjøseter-Atnasjøen. 3-4 dager i lettgått terreng langs bra merkede stier og med behagelig overnattingskomfort på hyttene.
Breisjøseter turisthytte fortjener å bli nevnt spesielt. Hytta ble restaurert for få år siden og har en innbydende og sjarmerende atmosfære. Særlig matserveringen på Breisjøseter er viden kjent, og dagens vertskap anstrenger seg for å holde mattradisjonene i hevd. Sønnen til dagens vertskap er utdannet kokk og arrangerer gourmetaftener med 8-10 retters middager som det går gjetord om. Les mer om Breisjøseter turisthytte HER. Hytta har også sin egen venneforening.
Tar man kanoen på biltaket inn til nordenden av Breisjøen får man ei fin padlehelg langs Breisjøen, og eventuelt oppover elva til Holmsjøen og tilbake igjen.
Det er ikke mulig å unngå å omtale eller overse Sølnkletten når dette området skal beskrives eller utforskes. Navnet «Søln» kommer av antagelig av det gammelnorske ordet «sødull» (sal) fordi fjellet minner mye om en ridesal. Fjelltoppen rager «bare» 1872 meter over havet, men fra toppen er utsikten uhindret i alle himmelretninger. På dager med klar sikt kan man se langt sørover Østlandet, i øst aner man Femundsmarka og svenskegrensa, nordover skuer man innover i Trøndelag, og langt ute mot vest skimter man de spisse tindene på Nordvestlandet. Lokale forståsegpåere hevder med styrke at Sølnkletten «offisielt» er kåret til Norges 4. eller 5. beste utsiktspunkt. Spør ikke meg hvem som har foretatt rangeringen – men jeg kan underskrive påstanden om at utsikten er storslagen!
