Dørålen – Norges vakreste dal?

Hvilken dal er Norges vakreste? Jeg er tilbøyelig til å si Dørålen – sjøl om jeg ikke har besøkt alle avkroker av vårt langstrakte fedreland.

På en varm og solrik høstdag er Dørålen et eventyrlig landskap med overveldende fargeprakt, en halvannen mil lang skjønnhetsopplevelse.

Slik som på roadmovien nedenfor:

Dalen skjærer seg inn gjennom Rondane fra Nord-Atndalen i Folldal kommune og er den mest brukte innfallsporten til det sentrale Rondanemassivet fra nordøstsiden.

Dørålen er gravd og meislet og tæret ned av vind og vær og istider gjennom 50 millioner år, og er blant de eldste landskapsformene vi har i Norge.  Da Dørålen og Rondane ble skyvd opp fra de tidligere geologiske formasjonene befant området seg nær datidas ekvator.

Østerdalen og Gudbrandsdalen med alle sidedalene ble utformet av elveerosjon før istidene startet for to millioner år siden. Og dagens landskap i Dørålen er en storslagen lærebok nettopp om isens veldige krefter.

For 10-15.000 år siden lå Rondane under en flere kilometer tykk iskappe. Ismaksimum på den skandinaviske halvøya lå over Jotunheimen. Det gikk isstrømmer fra områder sør og vest for Rondane. Disse isstrømmene sammen med botnbreene i de høyereliggende områdene, formet landskapet ytterligere. Rondane, med tilstøtende deler av Gudbrandsdalen, er det klassiske området for studier av isavsmeltingen i Skandinavia. Her fant man første gang beviser for en vertikal nedsmelting av isen.

Ettersom isen smeltet ned fant smeltevannet nye løp i forhold til terrenget. I området finnes en rekke gamle smeltevannsløp. På Skranglehaugan sør for Dørålseter finnes fine breelvavsetninger med store søkk i terrenget – såkalte dødisgroper – dannet ved at isrester smeltet inne i grusdekket. (Kilde: www.nasjonalparker.org)

Bomvegen (50 kroner) fra Fv. 27 ved Blæsterdalen gjør adkomsten Dørålsetrene og de sentrale delene av Rondanemassivet til en overkommelig svipptur i dag, bare en halvtimes bilkjøring fra Folldal sentrum. Dørålen er også en flott sykkeltur.

Men det er fristende å forestille seg hvilken uberørt villmark Dørålen må ha vært for bare et par-tre generasjoner siden. Fram til 1964 var det en dryg dagsmarsj opp gjennom de slake furu- og bjørkeliene og videre innover langstrakte moreneflyer før man kom fram til Dørålsetrene. Men det er fortsatt fullt mulig å omstille seg til tidligere tiders langsomme vandring dersom man i stedet for å kjøre bilvegen vandrer den krokete men fine stien langs Atna-gjelet .

Vinterstid har jeg hatt mange praktfulle sledeturer med hundespann innover Dørålen. Pussig nok er det svært få andre hundekjørere som har tatt denne turen, bortsett fra hundekjørerfamilien Langtjernet, som har hatt Dørålen som sln lekegrind nokså uforstyrret gjennom mange år. Fra Folldal er det en tur på knapt tre mil inn til Dørålseter, og siste del av turen følger stort sett sommerstien nede i bjørkelia langs nordsiden av Atna.

Rondane har 10 topper over 2.000 meter, og de fleste av dem kan med fordel bestiges fra Dørålen. Sett med en fjellklatrers øyne er ikke tindemassivet mye å skryte av desverre … her er det løs ur og dårlig stablede blokker fra bunn til topp, og jeg har ikke hørt om ei eneste klatrerute i noen av de mange nesten-vertikale veggene i området. Men flere av ryggtraversene byr på spektakulær utsikt, og er vel verdt å gå.

Dørålsetrene har siden opprinnelsen på midten av 1700-tallet vært drevet av gardbrukere fra Dovre i Gudbrandsdalen på vestsida av Rondane. I en periode var det fem setre i Dørålen.

Nedre Dørålseter ligger 1040 moh. og har 25 sengeplasser fordelt på 10 rom. Øvre Dørålseter drives av Oslo og Omegn Turistforening og er vinteråpen. Hytta har selvbetjent kvarter som kan brukes med DNT-nøkkel når hytta ikke er betjent, unntatt 01.05-10.06. Da er det stengt pga. reinkalving.

Før veien ble bygget i 1964, gikk seterfolket hele turen fra Dovreskogen med buskap og kløvhester når de flyttet til fjells om våren og selvfølgelig også når høsten kom og de skulle hjem igjen.  Det var ofte en strabasiøs tur som tok 15-16 timer.

De første turistene kom trolig til Dørålen mellom 1870 og 1875. Disse var ofte studenter og folk med utdannelse. Det hendte også at utlendinger tok turen til fjells den gang.

Det fortelles at under 2. verdenskrig kunne det være opptil 50 personer som overnattet og disse måtte jo få servering. Om vintrene tok tyskerne seg ofte inn i seterhusene og mye innventar ble ødelagt. Det finnes fortsatt kulehull etter at de skjøt istykker en lås for å komme inn. Husene ble også brukt av motstandsbevegelsen. På senhøsten i 1944 styrtet et tysk transportfly i den ene Midtronden, alle 14 ombord omkom. Det ble reist en bauta på stedet i 1945, av tyskerne.

Den første bilen kjørte til Dørålseter i 1964 og året etter kom den første campingvogna. Nedre Dørålseter fikk strømaggregat i 1970.