I Terje Vigens rike

Der bode en underlig gråsprængt en på den yderste, nøgne ø; — han gjorde visst intet menneske mén hverken på land eller sjø; dog stundom gnistred hans øjne stygt; — helst mod uroligt vejr, — og da mente folk, at han var forrykt, og da var der få, som uden frygt kom Terje Vigen nær. Det var på disse trakter han utfoldet seg, helten i Henrik Ibsens episke dikt, den underlige gråsprengte fattigstakkaren, som rodde til Danmark for å hente tre tønner rug som skulle…

Read More »

Et nytt kapittel

Huset er solgt og døra låst. Et blad vendes om og et nytt kapittel innledes. Disse linjene skrives i ei lita skogbu i Folldal, dagen etter at jeg forlot det røde, gamle huset på Vestfronten. Eller Lillekroken 115, som er den offisielle adressen. Hva nå? Jeg har fått dette spørsmålet noen ganger fra folk som lurer på hva i all verden jeg driver med, hva slags planer jeg har. Hvor skal du bo? Hva skal du leve av? Jeg har ikke hatt noe bedre svar…

Read More »

Gjensyn med Ola Ståland

Ola Ståland er ikke helt som andre 85-åringer. På sine eldre dager har han endelig gjort ferdig huset han begynte på for 27 år siden. – Her ser du stubben etter den første furua jeg felte. Det er faktisk 27 år siden, nærmere bestemt den 18. august 1988. Ola peker mot den grålige stubben rett utafor husveggen. Vi befinner oss ganske langt til skogs. For å komme fram måtte journalisten først kjøre en lang og kronglete skogsveg og deretter ta beina fatt, først over Pinnelekbrua,…

Read More »

Siste møte med Mannen

I dag besøkte jeg et sted som er på veg mot total utslettelse. Den seks-sju meter høge fjellbokka Mannen, 1294 meter over havet, står fortsatt ute på kanten av avgrunnen ned mot Romsdalen. Men, i morgen, eller i neste uke, eller om ett år, eller om ti år, vil Mannen høyst sannsynlig ha tippet over og blitt pulverisert til småstein og støv på veg ned mot dalbunnen, mer enn tusen meter lenger ned. Men, steinblokka er bare en pitteliten stein helt på toppen av et…

Read More »

Frisk seilas

Dagens seilas fra Stavern til Hvasser utafor Tjøme ble hakket friskere enn jeg hadde forestilt meg. Relativt krevende navigering i utkanten av den rotete skjærgården, reving av seil i frisk bris, raske endringer i vindretningen og rullende dønninger bakfra gjorde meg til tider smånervøs. Nå har jeg ankret opp i ei bukt ved Hvasser, ei lita øy rett innafor Færder fyr. Isa Amalie ligger på svai mens jeg pimper Upper Ten, eller ankerdram som det heter på seilerspråket. Jeg prøver å rekapitulere dagens hendelser ute…

Read More »

Sør og nord er like langt

En uke har gått siden Isa Amalie ankom havna i Kristiansand. Nå er skuta på veg nordover Sørlandskysten igjen etter at jeg tok avgjørelsen om å droppe turen rundt Lindesnes og oppover Vestlandet til Romsdalsfjorden. Flere dagers landligge i Sørlandets hovedstad i påvente av gunstigere vindforhold gjorde at tidsskjemaet sprakk, slik at to av mannskapene jeg hadde gjort avtaler med måtte si takk for seg. Forsøket på snike meg rundet det forbannede Lindesneset i nattens mulm og mørke uten hjelp ombord framstår mer og mer som…

Read More »

Det forbannede Lindesnes

Lindesnes har blitt et Kapp Horn for meg, en forbannet odde som peker nese mot meg fra sørenden av fedrelandet og nekter meg å finne vegen mot vest. I natt gjorde jeg et nærmest desperat forsøk på i hvert fall å nærme meg det forgjettede land. Det viste seg å bli et håpløst foretak og kanskje noe av det farligste jeg har gjort i hele mitt liv. Det startet med at jeg dro fra den relativt dyre gjestehavna utenfor Kristiansand sentrum (210,-/døgn) tirsdag ettermiddag og…

Read More »

Langs norskekysten med Isa Amalie – del 1

Mens jeg ligger værfast i Kristiansand har jeg brukt tida til å skrive noen linjer om seilasen fra Nøtterøy og ned hit. Det har vært en mektig opplevelse på mange måter. Det aller meste har gått greit, men værvarselet for de nærmeste dagene gir grunn til bekymring. En nybegynner i en liten seilbåt runder ikke Lindesnes i stiv kuling fra vest. Videoglimt fra første del av seilturen: Dagboksnotater: Mandag 8. juni Ankomst småbåthavna i Kjøpmannskjær på Nøtterøy. Jeg laster ombord all bagasje for langturen og…

Read More »

Skuta har fått navn

Skuta har fått navn: Isa Amalie. Navnet er inspirert av barnebarnet mitt, Isa Amalie, datteren til Vegar og Christy. Skuta er gammel, men jenta er ung, hun blir tre år til høsten og skjønner kanskje ikke helt at bestefar har blitt sjømann på sine gamle dager. Men, jeg håper at hun om noen år vil sette pris på at hun har fått et helt lite skip oppkalt etter seg. Isa og Vegar bor fortsatt i San Fransisco etter at Isa mistet mamman sin og Vegar…

Read More »