Den hellige øya

Det er ikke et spørsmål om man tror på den kristne guden eller ei. Når man går i land på Veøya i Romsdalsfjorden, så får man uvegerlig en andektighetsfølelse helt uavhengig av livssyn og tro. Opplevelsen av å trå på historisk grunn kaller på ærefrykt og respekt. Historien om den vesle øya er full av beretninger om levende menneskers strev og slit, særpregede personligheter, av århundrers utvikling av samfunn, kultur og landskap. Det hjelper naturligvis på andektighetsopplevelsen at det første man møter på er den gamle, hvitkalkede kirka fra…

Read More »

Langstopp i Bergen

Isa Amalie (tidligere Rav) er heist på land i Florvågen på Askøy utenfor Bergen.  En lekkasje fra pakkboksen, gummipakningen som skal hindre at det trenger vann inn i båten langs propellakslingen, må stanses. Landsettingen og reparasjonen betyr flere dagers forsinkelser, og derfor har jeg tatt beslutningen om å utsette turen videre oppover Vestlandet til over nyttår. Det blir rett og slett ikke nok tid til å fullføre seilasen nå. Så snart reparasjonen er gjennomført setter jeg meg på toget for å hente bilen i Østfold,…

Read More »

I Terje Vigens rike

Der bode en underlig gråsprængt en på den yderste, nøgne ø; — han gjorde visst intet menneske mén hverken på land eller sjø; dog stundom gnistred hans øjne stygt; — helst mod uroligt vejr, — og da mente folk, at han var forrykt, og da var der få, som uden frygt kom Terje Vigen nær. Det var på disse trakter han utfoldet seg, helten i Henrik Ibsens episke dikt, den underlige gråsprengte fattigstakkaren, som rodde til Danmark for å hente tre tønner rug som skulle…

Read More »

Et nytt kapittel

Huset er solgt og døra låst. Et blad vendes om og et nytt kapittel innledes. Disse linjene skrives i ei lita skogbu i Folldal, dagen etter at jeg forlot det røde, gamle huset på Vestfronten. Eller Lillekroken 115, som er den offisielle adressen. Hva nå? Jeg har fått dette spørsmålet noen ganger fra folk som lurer på hva i all verden jeg driver med, hva slags planer jeg har. Hvor skal du bo? Hva skal du leve av? Jeg har ikke hatt noe bedre svar…

Read More »

Gjensyn med Ola Ståland

Ola Ståland er ikke helt som andre 85-åringer. På sine eldre dager har han endelig gjort ferdig huset han begynte på for 27 år siden. – Her ser du stubben etter den første furua jeg felte. Det er faktisk 27 år siden, nærmere bestemt den 18. august 1988. Ola peker mot den grålige stubben rett utafor husveggen. Vi befinner oss ganske langt til skogs. For å komme fram måtte journalisten først kjøre en lang og kronglete skogsveg og deretter ta beina fatt, først over Pinnelekbrua,…

Read More »

Siste møte med Mannen

I dag besøkte jeg et sted som er på veg mot total utslettelse. Den seks-sju meter høge fjellbokka Mannen, 1294 meter over havet, står fortsatt ute på kanten av avgrunnen ned mot Romsdalen. Men, i morgen, eller i neste uke, eller om ett år, eller om ti år, vil Mannen høyst sannsynlig ha tippet over og blitt pulverisert til småstein og støv på veg ned mot dalbunnen, mer enn tusen meter lenger ned. Men, steinblokka er bare en pitteliten stein helt på toppen av et…

Read More »

Frisk seilas

Dagens seilas fra Stavern til Hvasser utafor Tjøme ble hakket friskere enn jeg hadde forestilt meg. Relativt krevende navigering i utkanten av den rotete skjærgården, reving av seil i frisk bris, raske endringer i vindretningen og rullende dønninger bakfra gjorde meg til tider smånervøs. Nå har jeg ankret opp i ei bukt ved Hvasser, ei lita øy rett innafor Færder fyr. Isa Amalie ligger på svai mens jeg pimper Upper Ten, eller ankerdram som det heter på seilerspråket. Jeg prøver å rekapitulere dagens hendelser ute…

Read More »

Sør og nord er like langt

En uke har gått siden Isa Amalie ankom havna i Kristiansand. Nå er skuta på veg nordover Sørlandskysten igjen etter at jeg tok avgjørelsen om å droppe turen rundt Lindesnes og oppover Vestlandet til Romsdalsfjorden. Flere dagers landligge i Sørlandets hovedstad i påvente av gunstigere vindforhold gjorde at tidsskjemaet sprakk, slik at to av mannskapene jeg hadde gjort avtaler med måtte si takk for seg. Forsøket på snike meg rundet det forbannede Lindesneset i nattens mulm og mørke uten hjelp ombord framstår mer og mer som…

Read More »