En varslet katastrofe

Her vises tydelig hvordan et stort parti av Mannen er på veg til å sige ut. Men ingen vet når storraset vil komme. Foto: Einar Anda.
Her vises tydelig hvordan et stort parti av Mannen er på veg til å sige ut. Men ingen vet når storraset vil komme. Foto: Einar Anda.

De siste dagene har jeg med stor interesse fulgt mediadekningen av den varslede skredkatastrofen som truer i Romsdalen, min barndomsgrønne dal. I følge geologene er det overhengende fare for at 120.000 kubikkmeter stein, sand og jord vil rase ut fra fjellsida oppunder toppen på Mannen rett opp for Lyngheim/Horgheim. Kanskje har det allerede skjedd når du leser disse linjene…

Betraktet fra trygg avstand kan jeg ikke underslå at jeg blir fasinert over tanken på at en hel fjellside står i ferd med å ramle ned i dalen. Men tanken på de som kan bli rammet av en naturkatastrofe gjør at fasinasjonen blir blandet med ubehag.

Jeg minnes de gangene jeg var på tur i området og så på de svære sprekkdannelsene i området rundt Mannen ute på kanten mot Romsdalen. Jeg husker at vi kommenterte de tydelige og ganske ferske tegnene på at fjellet var i bevegelse. At det måtte komme et gigantisk skred fra Mannen var åpenbart, men om det ville skje om hundre år eller tusen år hadde vi ingen forutsetninger for å mene noe om.

Nå er det altså i ferd med å skje.

Men skredet som er varslet nå er likevel bare en forsmak på den katastrofen som kan komme. Geologene har avdekket at hele området rundt Mannen er i ferd med å sige ut. Det kan bety at opp mot 100 millioner kubikkmeter kan velte ned i dalen. I så fall vil det bli det største steinskredet man kjenner til i landets historie.

Dersom denne megautglidningen kommer vil skredet sperre Romsdalen, og en innsjø blir dannet på oversiden av demningen. Hvis eller når demningen brister risikerer man en gigantisk katastrofeflom videre nedover dalen. Deler av Åndalsnes-området med 4.000 innbyggere kan bli totalrasert.

Fasinert og inspirert av dette dommedagsscenarioet har jeg laget en videoanimasjon ved hjelp av Google Earth. Her vises det aktuelle skredområdet og den nye innsjøen som kan bli dannet:

Jeg må presisere at måten skredområdet er markert på står for min egen regning. Men jeg har lest fagrapportene og forsøkt å holde meg til fakta så langt jeg har kunnet. Det samme gjelder måten innsjøen er illustrert. Jeg har lagt vannspeilet på 100 m.o.h., dvs ca. 35 meter over E136 ved Horgheim. Om en eventuell innsjø vil bli høyere eller lavere tror jeg ikke noen er i stand til å si noe om i dag.

Geologene beskriver tre scenarier:

1) Det første anslaget var at steinmassene ville stoppe ved foten av ura nedenfor Mannen. Det ville i så fall være langt fra husene og de berørte gårdene. Da ville evakuering være unødvendig. Det er nå klart at raset neppe blir så «lite».

2) Det mest aktuelle er at det faller ned så mye stein- og fjellmasse at det når frem til to bebodde gårder. Raset vil også kunne treffe jernbanelinja som går langs Rauma elv. De som bor på gårdene ble varslet via sms onsdag 23. oktober om at de måtte evakuere.

3) Dersom ikke bare deler, men hele fjellet Mannen faller ut pga rystelsene vil skredet bli enormt. Da vil gårdene bli helt dekket og Rauma elv og E136 blir sperret. Da vil det bygge seg opp en innsjø på oversiden av raset. Etter noen dager vil demningen briste og vi får en flodbølge nedover mot Åndalsnes. Store evakueringer.

Utdrag fra NGU Rapport 2008.087 (pdf-dokument):

Mannen er en del av Børa-Mannen-komplekset, et tre km langt ustabilt fjellområde på sørvest-siden av Romsdalen. Komplekset viser stor gravitativ deformasjon i form av dype og åpne sprekker. Til sammen dreier det seg om ca én km³ bergmasse som har beveget seg. Det er kun målbare bevegelser i mindre fjellparti langs kanten av Børa, mens et større fjellparti er i bevegelse på Mannen.

Topplatået av Mannen befinner seg ca 1300 moh. og ca 1200 m over dalbunnen. Strukturgeologisk kartlegging viser i hovedsak to sprekkeretninger med steilt fall, Ø-V og NS, som avgrenser det gravitativt deformerte fjellpartiet.

Mannen-NGU
Helikopterfoto av fjellsiden (blokk A) hvor geologiske tolkninger er skissert. Blokk A er skissert med rød stiplet linje.
Mannen-tverrsnitt
Tverrprofil av dalsiden (SV-NØ) med tolkninger av de viktigste bruddstrukturene Legg merke til at baksprekken til blokk B befinner seg langt ned på baksiden av Mannen. Sprekkene er åpne og dype slik at Kråkenesvatna dreneres ned i sprekkesystemet.

De åpne sprekkene som avgrenser blokk B har hatt en maksimal utvidelse på 2-3m, men det er ikke målbare bevegelser i blokk B. Bevegelsesvektorene for blokk B viser retning mot dalen, ØNØ, samme retning som for blokk A.

Det er ikke helt klart hvilket utgående plan Mannen glir på (glideplan), men i fjellsiden for øvrig og videre oppover mot Breitind finnes det veldefinerte plan med fall på ca 45° mot øst. Mye tyder på at disse danner glideplan for Mannen.

Faser i skredet

Det er mange eksempler på store fjellskred i Romsdalen og skredmekanismene og -prosessene er godt dokumentert. Et forventet skredforløp fra Mannen er indikert nedenfor i 6 faser:
1. Utfall av 2-3 mill. m3 vil på grunn av den bratte skredbanen treffe dalbunnen med stor hastighet og kraft.
2. Skredet lager et nedslag og danner en grop i terrenget når det treffer dalbunnen som er fylt opp av vannmettede sedimenter og gamle fjellskred.
3. Skredets nedslag genererer trykkbølger og skjærdeformasjoner som sprer seg radielt utover, inntil 1-2 km (jfr. skredene ved Venge, Trollveggen og Skiri).
4. Skredets nedslag og tilhørende erosjon genererer en massestrøm av elvesedimenter med stor fart forover. Denne massestrømmen kan krysse dalbunnen.
5. Selve fjellskredet fortsetter ut over dalbunnen. De vannholdige elvesedimentene kan danne et glidelag for fjellskredet som sprer seg utover dalbunnen. Lokale forhold og skredets dynamikk avgjør tykkelsen til skredmassene i dalbunnen.
6. Rauma demmes opp med påfølgende fare for brudd og flom.


Fakta om fjellskred
(fra Åknes – nasjonalt senter for skredovervåking)

Fjellskred er nedfall av store fjellvolum. Dei største førhistoriske fjellskreda i Noreg var på fleire hundre millinar kubikkmeter. Tjellefonna i Romsdalsfjorden (1756) er det største historiske fjellskredet i Noreg med eit volum på 15 millionar m3. Tafjordskredet i 1934 var på tre millionar m3.

Fjellskred er sjeldne, men dei har gitt mange av dei største skredulykkene i Noreg. I vårt land er det typisk med to til tre store fjellskredulykker for kvart hundreår. Nordvestlandet har vore hardast råka. På 1900-talet tok tre slike skred 175 menneskeliv i denne landsdelen (Loen, 1905 og 1936, og Tafjorden, 1934). Dette karakteriserer også risikoen knytt til framtidige fjellskred – låge sannsyn – men fare for svært omfattande skader som følgje av usedvanlege skredlengder og langtrekkjande flodbølgjer. Med utbygging av tettstader og anna infrastruktur langs fjordane, og dessutan ei veksande reiseliv – er vi blitt gradvis meir sårbare for slike skred og tilhøyrande flodbølgjer.

Erfaringane frå Noreg og andre fjellområde viser at dei store fjellskreda nesten alltid varslar seg sjølv. Dette skjer ved langvarige, sakte rørsler i fjellsidene forut for skreda, med utvikling av sprekker og andre brotstrukturar i fjellet. I Tafjorden oppdaga bygdefolket ei sprekk i fjellsida om lag 60 år før skredet i 1934. Dei observerte også at sprekka utvida seg. Elles viser målingar i ustabile fjellsider, mellom anna i fleire stader i Alpane, at dei sakte rørslene akselererer over fleire døgn/veker fram mot eit skred.

Norges største skredulykker
(Talet på omkomne i parantes.)

  • Eggaskredet, 8200 år sidan, (Ukjent).
  • Gauldalskredet, 1345, (500).
  • Verdalskredet, 1893, (116).
  • Den andre Loenulykka, 1936, (73).
  • Den første Loenulykka, 1905, (61).
  • Arnafjordulykka, Vik, Sogn, 1811, (45).
  • Tafjordulykka, 1934, (40).
  • Tjellefonna, 1756, (32).
  • Kletthamranskredet, 1868, (32).
  • Skylstadskredet, 1679, (28).
  • Valsetskredet, 1679, (27).
  • Otålaulykka, 1770, (27).

Eggaskredet var eit undersjøisk skred på ufattelege 3000 kubikkilometer. Skredet utløyste ein tsunami som kan ha utsletta ein stor del av folket som levde langs kysten i Norge, Skottland og andre område rundt Norskehavet. Skreda i Gauldal og Verdal var leirskred (leirfall). Loen-, Arnafjord-, Tafjord- og Tjelleulykkene var fjellskred. De fire siste på lista var snøskred.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *